“FØRSTE GANG” i tjuefjorten

Vi er allerede godt ute i februar – hei, hvor tiden flyr – , men ikke før nå har jeg virkelig tenkt over alle de nye erfaringene jeg har tatt med meg som et resultat av fjoråret. Noe av det aller viktigste tjuefjorten har brakt med seg er muligheten til å kunne stå på egne bein. Kanskje sier jeg akkurat det samme neste år og året etter, men da vil jeg også sitte igjen med enda flere erfaringer. Jeg har det siste året fått kjenne mer på ansvar. Folk har tidligere fortalt meg at jeg er en ansvarsfull person, men ikke før den siste tiden har jeg skjønt betydningen av dette, og må nå prøve å leve opp til det. En annen viktig sak, som telles på første hånd, er at jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Jeg skal ikke si at jeg vet hvem jeg er, for plutselig gjør jeg noe ikke engang jeg kunne kommet på å gjøre. Som for eksempel og kaste meg ned et fossefall (check). Anyway. Jeg tenkte så å lage en liten liste over de første gangene jeg husker best.

SONY DSC

1.Legevakta midt på natta. Tjuefjorten ble innledet av at jeg kjørte min venninne på legevakten etter et matlaging-uhell under nyttårsfeiringen. Det gikk bra! 2.Utstilling. Kom til å melde meg på UKM for første gang med bilder. Se her. 3.Stand-up. Det er trist at jeg ikke før har vært på en stå-opp-forestilling, men flere skal det bli heretter. Dagfinn Lyngbø stod på scenen den gangen med STEREO. 4.Vaksiner i nakken. For å forberede meg både på russetid og Bali-opphold skulle fire vaksiner settes samtidig. Jeg fikk en i hver overarm og en på hver side av nakken. Hjelp! 5.Jobbintervju. Selv om jeg har jobbet siden jeg var fjorten, har jeg aldri før våren tjuefjorten hatt et jobbintervju. 6.Fin-servise. Det stemmer, jeg har begynt (og er snart ferdig) og samle på asjetter og alt det som følger med. Ikke dumt å ha det meste fra før, før man flytter ut. 7.Nattevakter. I sommer begynte jeg å jobbe som trafikkdirigent, noe som har ført med seg en del nattarbeid. 8.Er det politiet? Å ringe politiet i seg selv kan gi et lite sug i magen, i alle fall når du får beskjed om å følge etter en som kjører uansvarlig på veiene. 9.Adresse: Utlandet. Har for første gang vært bosatt i utlandet. Nå skal det sies at det var bare tre måneder, men det teller! Jeg bodde med en herlig gjeng på Bali i Indonesia.

SONY DSC

10.Lysende alger. Du vet de som lyser opp paradisøyene i filmer på nattestid? Har sett på dem, har tatt på dem. 11.Rafting. To nydelige timer gjennom Balis jungel og et lite stup på fire meter hvor jeg på forhånd trodde jeg skulle dø. (Men når man først har gjort det så vil man bare mer). 12.Festival. Det er flaut å si det, men jeg var på min første ordentlige festival i sommer. En uke innom Hove som jeg aldri kommer til å glemme! 13.Holde i saker og ting. I tjuefjorten holdt jeg slange, apekatt og ekte hodeskaller (+knokler). 14.Tattis. Ingen jomfru lenger og huden er merket for livet. Jeg liker det! 15.Mani-pedi. En første tur ble raskt til flere. Hadde det ikke vært for Bali-turen og et indre ønske om å bli litt mer feminin. 16.Fengselsbesøk. Les om min opplevelse av Kerobokan HER. 17.Gay_Club. Det måtte jo prøves ut. Realiteten var høyt forbi forventningene, men jeg har heller aldri før blitt så innmari sliten i hodet etter så kort tid. 18.Bestige en vulkan. Gunung Anung var fjellet for oss tøffinger, både de som sprang til topps og vi som hang litt etter. Fjellklatring fikk en ny betydning, for dette var så absolutt ikke bare en fantastisk gåtur: vi klatret hele veien opp mot skyene og så videre mot universet etter at vi hadde passert skyene. Til tross for hvor knust vi var i beina når vi kom ned igjen, venter jeg bare på neste klatretur. Det her var moro (slash døden)! 19.Snorkel-tur i paradis. Livet utenfor Gili-øyene er noe av det vakreste som sitter i minnet. Alle de fargede fiskene, og følelsen av å være så liten i en så stor verden var fantastisk.

SONY DSC

20.Løpe-løpe-løpe. Både det å springe for en sak og å gjøre løping på stranda om morgenen til en rutine har gjort godt for kropp og sinn. 21.Pusle-pusle-pusle. Det bringer blandede følelser av å fullføre et puslespill. En slags tomhet fordi man må finne på noe annet hver gang man kjeder seg, kanskje få seg et liv? Og en glede over å trykke ned brikke nr. 2000 og vite at man faktisk har fullført noe man har brukt lang tid på. 22.Surfing. Drukning. Kall det hva du vil. Det er flaut å si at jeg bare har tatt meg tid til en surfe-tur i løpet av Bali-oppholdet. Det var artig, men skummelt når jeg ikke var så flink. Ja, jeg skulle nok ha lært meg det litt bedre, men latskapen og tanken på at de store bølgene kom til å drepe meg tok overhånd. Jeg overdramatiserer nok litt, men når bølgen først fikk tak så var det ikke så veldig gøy lenger. 23.Truse-røsk i fossefall. For å veie litt opp mot pingla som prøvde seg med surfebrettet, så prøvde hun seg også i fossefallene. En utrolig gøy sklie nedover berget jeg bare ikke kunne få nok av. Vi trenger ikke prate så mye om de tøffingene som hoppet fra 15 meter rett ned. 24.Seremoni. Vi tok tjuefjorten med på seremoni hvor Barongen og jentene hans dansa i timevis. Vi ville se litt mer, men ble for utålmodig og trette til å følge med på resten. 25.Trehjuls-taxi i Bangkok. Med andre ord raskeste vei tilbake til hotellet vårt før vi skulle reise hjemover. SONY DSC

Tre ting jeg har lært: 
– Én antibac på tre måneder er mer enn nok!
– Ikke lov at du kommer til å sykle hver dag når det uansett ender opp med moped eller andre transportmidler.
– “Mer om det senere!” kommer aldri til å skje.  

 
– Lise Dybvik

Nedtellingen har startet (for lenge siden)

SONY DSCUtallige tanker svirrer rundt i hodet mitt for tiden, og det får de bare gjøre. Jeg budsjetterer kraftig og har stadig måttet snu på femmeren for å se om jeg har råd til diverse. Utgifter jeg var dårlig forberedt på klapser meg i trynet rett før avreise, men det skal gå, vin eller ikke, Bali jeg er klar! Søs har vært så snill å donert bort en koffert så jeg får med meg det mest nødvendige. Og da snakker vi reiseapoteket og Toro-poser først og fremst. (Og selvfølgelig kamera og pc i håndbagasjen.)

SONY DSC

Om under en uke skal vi levere inn et såkalt refleksjonsnotat hvor vi reflekterer over ulike spørsmål. Jeg driver å lurer på om jeg skal ta med meg internasjonalt førerkort og jeg må straks på shoppingraid for å handle inn litt (toro-poser) å fylle kofferten med. I tillegg tenker jeg å skaffe meg imodium comp mot den fryktede Bali-magen og Malaria-tabletter. Spent er jeg også på om passet mitt med visum blir sendt hjem i tide. Jeg kjenner meg relativt stresset og kan ikke skjønne at dagen for avreise nærmer seg så fort. Det er så mange jeg vil møte før jeg reiser, eller før de selv reiser. Alle forsvinner jo over alle hauger nå denne måneden, og jeg mister kontrollen. 
Liten digresjon: Jeg hadde meg en koselig Stranda-tur, type turist på Sunnmøre for å besøke ei venninne, og det så ut til at jeg aldri skulle komme meg hjem. Mer om det senere!

SONY DSC

Jeg gleder meg til jeg endelig sitter på flyet mot Bangkok. Da tror jeg skuldrene vil senke seg noen millimeter. Det blir forresten en tidlig morgen fra Vigra til Gardermoen, så blir det noen timer å vente før vi flyr videre til Bangkok. Enda litt mer venting, så seiler (flyr) vi mot Denpasar. Det blir et par lange dager, men jeg ser ikke mindre frem til det av den grunn. Jeg har forresten helt glemt av den rensingen som lille kameraet mitt skulle få, og jeg er stygt redd for at det er for sent nå, så jeg får nøye meg med litt flekkete bilder av og til. 

12 DAGER..

– Lise Dybvik

En dag til å slappe av

_DSC4283

… rettere sagt en dag uten fest, og en dag med lekser opp til halsen. Det har endelig begynt å avta litt nå, heldigvis. For over en uke siden starta russetiden på Sunnmøre og flere sliter med å balansere skole og sene kvelder. Kvalmen jeg har hatt i dag slipper endelig taket, og jeg vet hva du tenker, men nei.. jeg er ikke fyllesyk. Dagens store gleder er at jeg har nådd målet mitt: målet om å gå opp en karakter i enkelte fag. Det greide jeg i dag, og i morgen har jeg en sjanse til.
For en gangs skyld føler jeg meg litt avslappet. Jeg har allerede gjort ferdig dagens oppgaver og skal videre slappe av med en etterlengtet episode av Game of Thrones. I morgen er det grillkveld med “gamlelæreren” og først da er det ordentlig helg. Dette tror jeg er noe klassa har sett fram til hele skoleåret!

Åh, forresten! Det har jo vært konfirmasjon i huset siden sist. Har lillebror blitt voksen? Påfyll nr 2 av vaksine har blitt gjort og jeg er enda mer klar til å reise. Men, la oss ta én ting av gangen.. Russetiden. Apropos (et ord jeg aldri bruker), jeg skal ut å farte likevel. Planene rekker altså å endre seg fra jeg begynner et innlegg til jeg er ferdig å skrive.. Stikker ut en tur for å krysse ut litt flere russeknuter, wihu. Er det aldri fred å få, hihi? Ciao…

-Lise Dybvik

Alt på én gang

SONY DSC

Mars har til nå vært fryktelig hektisk. Det som står på planen herfra er jobb, dans, prøver (pluss en hel hau med lekser som blir større og større), Dagfinn Lyngbø, UKM fylkesmønstring (jepp, jeg kom videre) og diverse. Jeg var på legekontoret tidligere og fikk i meg hele fire vaksiner, og jeg kjenner det har vært godt å være hjemme til tross for det. Jeg har ikke vært så flink til å øve til historieprøven, noe jeg kanskje burde ha gjort når jeg hadde anledningen. Istedenfor har jeg lest ut The perks of being a wallflower. For første gang i min livshistorie har jeg begynt å gråte av en bok, og da delvis fordi den var slutt. Neste på lista er Sankta Psyko, og jeg har ennå ikke begynt på prøvepugging. Fy! Jeg og lillebror sitter i hver sin stol og leser nå, hihi.
Og… som en liten update så har jeg betalt første studieavgiften til Bali. Den svei for ei studentlommebok for å si det sånn! Og så klart, tok jeg vaksinene i henhold til reisen i tillegg til hjernehinnebetennelsevaksina, som russen er så sterkt anbefalt å ta. Med det kan jeg også si at russeklærne kom i går, som jeg var så utrolig redd for at skulle være for lite. Guess what, det passa jo perfekt! Nå venter jeg egentlig bare på morgendagen hvor jeg kommer til å være publikum til Dagfinn Lyngbø. Det kan bli meget bra.

“Nye” ord fra lærerne:
1. Seffers
2. Biff

Hvilke begrensninger finnes det til hvor man kan sette en vaksine? Jeg mener… er det ikke litt rart å sette sprøyta i nakken ned mot skuldra?

-Lise Dybvik

Fyll inn passende tittel

SONY DSC

Det er ikke vanskelig å skille de gode dagene fra de dårlige, og i dag er ikke den beste. Jeg bestilte legetime i går for en av vaksinene jeg må ta før jeg reiser til Bali. Timen ble satt til mars, hvorfor gruer jeg meg allerede? Jeg unner meg en Capri-Sonne, igjen, men nå er det snart tomt. Jeg river bort enda en dato fra avrivningskalenderen. Tiden går så fort, og jeg har fått gjort minimalt. Rommet er ikke ferdigrydda og jeg blir irritert over hver puslebit som ikke passer inn i puslespillet som ligger på golvet. Det er alle de vanskelige bitene igjen, og sånn føler jeg det er med meg også. Jeg har hatt mer enn hva jeg kunne ønsket meg, men nå er det på tide å ta ansvar. Jeg skal ut i verden snart, finne meg en plass og bo, skaffe penger nok. Jeg vil ikke det her, kan ikke jeg bare være liten for alltid? Capri-Sonne’n er tømt nå. Kaster den i søpla sammen med to gamle skopar. Utslitte skopar. I morgen er det jobb, og tilbake til hverdagen. Ikke noe mer klamping på gitaren eller pusling. Det er på tide å fungere.

Jeg merker jeg er forbanna i dag. Forbanna over en filleting. Forbanna fordi jeg ikke klarer å strekke ut armen min. Forbanna fordi jeg våkna fem-seks ganger i natt fordi jeg verkte. Forbanna fordi albuen min, av alle deler på kroppen, ikke fungerer som den skal. Forbanna fordi jeg ikke har fått i meg mat. Jeg har fått nok. Jeg går meg heller en tur, tar med bikkjene. Æsj, må jeg virkelig kle på meg. Ja. Skjerp deg.

-Lise Dybvik