Tanker til tekst

SONY DSC
Opplever du noen gang at du forfatter dine egne hendelser i hodet ditt? Jeg gjør det, hele tiden. Helt fortapt i min egen lille boble kan jeg høre en stemme i hodet mitt som kommenterer hva jeg gjør. Ikke bare hva jeg gjør, men også hva som kan skje. For eksempel uheldige hendelser som et resultat at jeg krysset veien litt for tidlig. Og så videre et helt scenario. Noen ganger går fantasien min i ville baner, og jeg lar det skje. Fortellerstemmen i hodet mitt er fantastisk og jeg har flere ganger tenkt “wow, det her kunne blitt en super start på en bok!” 

Jeg har tatt tanken et hakk videre, satt meg ned ved tastaturet og prøvd å skrive. Der stopper det. Fingrene glir ikke over tastaturet slik som jeg vil. Det føles som om jeg har den beste historien, men ingen får høre den. Alt for mange tanker i hodet får meg til å krangle med meg selv om hvilket emne jeg skal skrive om, hvilken sjanger. Barnebøker, krimbøker, skjønnlitteratur, humor, noveller, fakta eller fiction. Hva med å starte med de vakreste øyeblikkene som sitter i minnet, eller fortellinger som farfar har fortalt meg gjennom årene. SONY DSC

Før tenkte jeg ofte på å skrive sangtekster, men her stoppet det også med blyanten. Melodien er lett, teksten høres bare bra ut i hodet. Det lengste jeg kom meg til var vel et vers. Et vers jeg prøvde meg på om og om igjen, til slutt føltes det bare ut som en røre av ord som ikke gav mening i det hele. Mine fantastiske tanker, hvorfor vil dere ikke ned på papiret?


Noe lignende skjer når jeg tenker på hva det skal bli av meg. Jeg har hatt mange klare planer om hva jeg skal bli, men når jeg står oppi det blir jeg usikker. Som en begynnelse har jeg meldt meg opp som privatist for å forbedre et par karakterer. Denne gangen skal det bli. Jeg har flere tanker om hva som skal skje til høsten, men ingen sikre foreløpig. Det er så alt for mye og velge i. Og når jeg får forbedret karakterene, jo da blir det ennå mer. Det går i tredje gir nå, ned fra fjerde fordi motstanden er litt verre. Det går ikke silkeglatt lengre, men det skal bli. Jeg kommer meg opp i fart igjen.

Ukens bøker
Sir Arthur Conan Doyle – En studie i rødt (originaltittel: A Study in Scarlet)
Anne-Cathrine Riebnetzsky – Forbannede Yngel (originaltittel: Forbandede Yngel)

– Lise Dybvik

Treningsånden

– gjør narr av meg. Her en dag bestemte jeg meg for å jogge en tur før frokost. I frykt for at jeg skulle ombestemme meg var jeg allerede ute av huset før jeg hadde våkna. I mine ville sprell bortover fortauet sleit jeg med noe så enkelt som å få på musikken. Linkin Park innledet meg godt og jeg fikk raskt opp farten. Gjennom hele sommerferien har jeg tenkt: nå må jeg trene, nå MÅ jeg trene, men det har liksom aldri blitt noe av. Nå har trenings-ånden tatt meg. Jeg mener, jeg er i fyr å flamme. Jeg løper videre og spurter forbi nabolaget bare for å se litt ekstra sprek ut for de som bor der. Kanthem roper i øret mitt “Wake da fuck uuup” og jeg svarer: Ej e VÅKEN!. Jeg slakker ned før jeg skal krysse veien og tar et godt pust i bakken. Snart fremme, lurer jeg meg selv. Så sliten. Tunga stikker og jeg blir igjen påminnet på min mangel på trening. Dette er siste innspurt før avreise, kom igjen nå! Tornado (Kill the Noise Remix feat. Polina) – Tiësto. Alt jeg hører i øret er “It’s too late to run.” Jeg er snart fremme, sangen tar jo aldri slutt. Jeg tar hintet. Håpet om å komme seg litt i form før man reiser har svinnet hen, men likevel er spiriten der og nå er det hele veien tilbake. Som vanlig så snakker vi ikke om hvor langt jeg løper osv osv._DSC5791(1)

Hvordan skal dette her gå dere? Om få dager forflytter vi oss mot Indonesia. Her blir det å sykle til skolen hver dag og dere trenger ikke engang å tippe hvem som vil komme til å ligge bakerst, pesende tre kilometer etter.