Utstilling – first try

SONY DSCJepp, da var førstegangsutstillingen over. Litt treig med å poste det innlegget her, men på søndag var det nemlig UKM (Ungdommens Kulturmønstring), og nervøse meg slo til med en bildeutstilling. Det var merkelig å stille ut noe jeg følte var så personlig til tross for at bildene allerede er publisert på nettet fra før. Det blir liksom noe annerledes når du sitter der, observerer menneskene som går rundt med kritiske blikk, og når du ser hvordan de reagerer på bildene. Det er så absolutt ikke det samme som en kommentar på facebook. This is the shit! Overraskende så gikk det utrolig bra. Det var tilogmed en som kunne tenkt seg å kjøpe ett av bildene! Dumme meg gikk bare og sa, “Du, det skal jeg vurdere”, så snakket ikke jeg mer med den dama. Hvorfor, hvorfor og hvorfor er jeg så dårlig på spontanresponser? Tenk hadde jeg kommet på å fått solgt det bildet på flekken. Snakk om å kaste fra seg sjansene, jaja. Jeg ga henne ikke engang noen kontaktinformasjon, og spurte ikke om navnet hennes heller må du tro. Føler meg så teit. Stupidass. 

Det var vertfall flinke deltakere på søndag, ikke så mange, men flinke. Jeg kom litt i kontakt med den andre utstilleren, og han hadde noen utrolige tekniker. Litt vanskelig å se på bildet her, men det er de to bakerste bildene på bordet. Av en pus og en måse. Utrolig stilig!

Hvordan har helgen din vært?

-Lise Dybvik

Å leke med livet

SONY DSC

For noen timer siden kom jeg og TK hjem fra Åleby’n etter å ha utsatt oss selv for kraftige vindkast. Vi tok nemlig turen opp på Fjellstua etter utsjekkinga i Moloveien i dag. Vel.. først måtte vi ut av dette tåpelig trange parkeringshuset (HJELP). Når jeg tenker over det, så er det flere ting som spiller inn på overskriften. Jepp.. Jeg gikk nemlig rundt i hele byen i hæler i gårkveld. Bare, ikke gjør det. Vi spiste en farlig god biffsnadder på Egon på kvelden. Litt tidligere var vi å handla litt klær til TK, og fire år tok det folkens. Fire år tok det å få typen i svart bukse! Jeg er så stolt. Alt som skulle til var en tåpelig (men sann) bestikkelse om at “Den t-skjorten må du ha svart bukse til, just face it.” Jeg applauderer til meg selv inne i hodet mitt, og litt utenpå.

SONY DSCSONY DSCOh Lord, jeg er så vakker. Hei, du har vinden (solen) i ditt hår, og jeg vet hvor veien går. Jeg kødder ikke når jeg sier at skjerfet, som er tvinnet ganske heftig rundt halsen, holdt på å bli tatt av vinden. Gikk du litt for fort kunne du ikke garantere at beina fulgte med heller. SONY DSCPlis, ikke blås bort på slik en fin dag da. Jeg har plantet meg i senga. Ikke tro at jeg skal sove nei! Det blir nok å øve til prøven i sosialkunnskap, yey.

-Lise Dybvik