Afrika-drømmen

Mye har skjedd siden sist jeg tok tak i tastaturet. Fordi folkehøyskole har blitt så til de grader skrytt opp i skyene, tenkte jeg å teste det ut selv. Jeg kan helt ærlig si at folkehøyskole ikke er for alle, men det åpner dører for flere muligheter. I mitt tilfelle “Drømmen”. Helt siden jeg var barn hadde jeg et stort ønske om å bli veterinær og reise til Afrika for å jobbe med dyr. Veterinær-delen har falt bort, men jeg har kommet nærme dyrene i det frie, og det har gitt meg noe. Jeg vet ikke helt hva, men hver gang jeg ser tilbake på bildene får jeg en indre ro. Alltid har jeg vært fascinert over naturen, og ja, naturen er vakker. Samtidig er der en glede over at jeg har mestret noe. Jeg la en innsats i og komme meg til Afrika, og jeg vil gjøre det samme igjen.

afrika (2 of 1).jpg

Hva skal man så gjøre, når drømmen har blitt virkelighet? Og det man står igjen med er seg selv. Folkene rundt spør meg hele tiden hva planen er til høsten, hvilken skole jeg har søkt på, hva jeg skal bli. Det er forventninger om å bli noe stort, ha høy utdanning, få en viktig jobb. Over halvparten jeg prater med vet ikke hva de “vil bli”, men likevel kaster de seg over en Bachelor-utdanning fordi man må jo ha det. Må man det?
Hvorfor skal man kaste bort så mange år på et juss-studie  når man står der på slutten og egentlig ikke ville bli advokat.  Du gikk den veien fordi du lettere kan tjene penger sånn.

dyra (6 of 11)

Planen min er ikke å sitte i årevis på skolebenken og pines gjennom et studie som virker interessant, og ende opp med en bra jobb fordi samfunnet forventer det av meg. Folk blir like sjokket hver gang jeg sier at jeg ikke skal studere. Selv om mange har høye ambisjoner om å bli sjukepleier, lærer og what not (all respekt til de), så er ikke det min greie. Ingen vet hva som skjer om noen år, og skulle det så være at jeg plutselig vil bli noe, så får jeg ta det når den tid kommer. Og det er greit og ikke vite hva man vil gjøre, det er mange som ikke vet. Tiden får du ikke igjen, så bruk den til å gjøre det du vil: Ikke være en slave av samfunnet. 

-LD

Det gode liv

SONY DSC

Hva er det egentlig som definerer lykken? Hva gjør deg lykkelig? – Dette var spørsmålene vi fikk i sosialkunnskap i dag. Vi fikk hver sin lapp der vi skulle skrive to-tre ting som gjorde eller kunne gjøre oss lykkelige nå eller senere. Vanligvis setter jeg opp en sperre når folk spør slike spørsmål. Det er jo bare å komme opp med noe, men jeg får en ekkel følelse i magen, har mest lyst til å bare gå. Jeg satt likevel igjen å prøvde å komme på tre ting som kunne gjøre meg lykkelig. Det fikk gå. Jeg har vært i mitt filosofiske hjørne i dag og tenkt, hva er det som faktisk gjør meg lykkelig?

Fakta er, jeg har ikke sjans til å sette ord på det å være lykkelig. Hvordan det defineres er vel opp til hver enkelt person.. Jeg vet i alle fall at det å reise gjør meg glad. Ikke (bare) fordi jeg vil til varmere strøk, men fordi jeg elsker å oppleve nye ting, nye steder, nye attraksjoner og skape minner for livet. En flytur eller togtur (buss er kjedelig) innenfor landegrensene også, helt supert. “These wings are made to fly” hørte jeg akkurat på radioen, Oh yes! Jeg drømmer stadig om å komme meg bort herfra, til nye steder, men det kreves litt av meg først. Jeg “må” fullføre videregående, jeg “må” tjene nok penger til videre studier for å kunne jobbe med det jeg vil, fotografi.

Det er så forskjellig hva jeg får høre av andre når jeg sier det. Jeg vil jobbe som fotograf. Jeg har fått mange klask i trynet som sier “Er du klar over hvor lite du kommer til å tjene? Det er utrolig vanskelig og komme seg langt innen fotografi. De fleste har et kamera, hvordan skal du slå igjennom? Lykke til… Og hvordan skal du kunne leve av det?” Svaret er, jeg har ingen anelse. Men jeg skal prøve. Jeg satser. Så kan vi se hvem som er mest lykkelig, jeg som gjør det jeg elsker, eller den som tjener en million i året? Samtidig har jeg fått mye støtte og flotte tilbakemeldinger, så er det sagt. Det er ikke godt å si hvor jeg ender opp, men jeg har lovt meg selv å ikke kaste bort utdanningen. Aldri. Utdanning er for meg en del av reisen, en del av reisen som gjør meg glad, som gjør at jeg får oppleve nye ting. Det går alltids ann å gjøre utdanningen interessant.
Anyway – Noen lurer kanskje på hva jeg skrev på lappen på skolen i dag.. Ikke overraskende var det ene: å reise. De andre var om farmor ble frisk og at de rundt meg har det bra. Jeg hater å vite at noen ikke har det bra. La meg få snakke med deg, lille pus..

Jeg har aldri vært den som har ønsket meg store, flotte, dyre greiene, men den som heller setter pris på de små tingene. Jeg tror at “de store, dyre” bare gjør oss glad for en liten stund. Spesielt dersom man stadig får mye i hendene. Fyi, uansett hvor mye jeg prater om “det gode liv”, så er det ikke slik at man alltid har det bra tjuefiresju. Vil oppfordre til å lese et veldig inspirerende innlegg om akkurat det her: Det er okå å ikke ha det okå
Jeg skal avslutte med å spørre samme vanskelige spørsmålet til dere.. Hva gjør deg lykkelig?

Ooh, forresten! Måå bare ha med at mamsen lagde en nydelig pastasalat(?) tidligere i dag. Gi meg mat, jeg elsker deg.
– Lise Dybvik