Fyll inn passende tittel

SONY DSC

Det er ikke vanskelig å skille de gode dagene fra de dårlige, og i dag er ikke den beste. Jeg bestilte legetime i går for en av vaksinene jeg må ta før jeg reiser til Bali. Timen ble satt til mars, hvorfor gruer jeg meg allerede? Jeg unner meg en Capri-Sonne, igjen, men nå er det snart tomt. Jeg river bort enda en dato fra avrivningskalenderen. Tiden går så fort, og jeg har fått gjort minimalt. Rommet er ikke ferdigrydda og jeg blir irritert over hver puslebit som ikke passer inn i puslespillet som ligger på golvet. Det er alle de vanskelige bitene igjen, og sånn føler jeg det er med meg også. Jeg har hatt mer enn hva jeg kunne ønsket meg, men nå er det på tide å ta ansvar. Jeg skal ut i verden snart, finne meg en plass og bo, skaffe penger nok. Jeg vil ikke det her, kan ikke jeg bare være liten for alltid? Capri-Sonne’n er tømt nå. Kaster den i søpla sammen med to gamle skopar. Utslitte skopar. I morgen er det jobb, og tilbake til hverdagen. Ikke noe mer klamping på gitaren eller pusling. Det er på tide å fungere.

Jeg merker jeg er forbanna i dag. Forbanna over en filleting. Forbanna fordi jeg ikke klarer å strekke ut armen min. Forbanna fordi jeg våkna fem-seks ganger i natt fordi jeg verkte. Forbanna fordi albuen min, av alle deler på kroppen, ikke fungerer som den skal. Forbanna fordi jeg ikke har fått i meg mat. Jeg har fått nok. Jeg går meg heller en tur, tar med bikkjene. Æsj, må jeg virkelig kle på meg. Ja. Skjerp deg.

-Lise Dybvik

 

Dagens oppgave

IMG

 

Det ser ut som jeg endelig er back on track med døgnrytmen. Har hatt en morsom helg og er nå klar for en uke hvor det kreves mye av meg. Jeg har sittet en liten stund å fundert på hvordan invitasjonene skal se ut. Nå er det nemlig lillebrors tur til å konfirmere seg. Og, da passer jo det innmari bra at printeren er tom for blekk, noe som betyr at jeg må prioritere andre ting. Særemne står høyest på lista, men jeg vurderer å tenke på det etter at rommet er rydda. Det ser ikke ut her. Jeg drømte faktisk at alt var borte fra gulvet, treningsapparatene var ute av rommet, og klærne var plassert “fint” i en hau ved siden av senga. Det var ikke sånn det så ut når jeg våkna. En annen ting er at hodet mitt hele tiden sier jeg må trene, kroppen nekter. Kumbaya, gi meg motivasjon!

-Lise Dybvik

Utstilling – first try

SONY DSCJepp, da var førstegangsutstillingen over. Litt treig med å poste det innlegget her, men på søndag var det nemlig UKM (Ungdommens Kulturmønstring), og nervøse meg slo til med en bildeutstilling. Det var merkelig å stille ut noe jeg følte var så personlig til tross for at bildene allerede er publisert på nettet fra før. Det blir liksom noe annerledes når du sitter der, observerer menneskene som går rundt med kritiske blikk, og når du ser hvordan de reagerer på bildene. Det er så absolutt ikke det samme som en kommentar på facebook. This is the shit! Overraskende så gikk det utrolig bra. Det var tilogmed en som kunne tenkt seg å kjøpe ett av bildene! Dumme meg gikk bare og sa, “Du, det skal jeg vurdere”, så snakket ikke jeg mer med den dama. Hvorfor, hvorfor og hvorfor er jeg så dårlig på spontanresponser? Tenk hadde jeg kommet på å fått solgt det bildet på flekken. Snakk om å kaste fra seg sjansene, jaja. Jeg ga henne ikke engang noen kontaktinformasjon, og spurte ikke om navnet hennes heller må du tro. Føler meg så teit. Stupidass. 

Det var vertfall flinke deltakere på søndag, ikke så mange, men flinke. Jeg kom litt i kontakt med den andre utstilleren, og han hadde noen utrolige tekniker. Litt vanskelig å se på bildet her, men det er de to bakerste bildene på bordet. Av en pus og en måse. Utrolig stilig!

Hvordan har helgen din vært?

-Lise Dybvik

Jeg slipper ikke unna

01Jeg var hjemme fra skolen i går med migrene. Jeg krysser fingrene for at dette ikke innleder en av disse periodene hvor det stadig hamrer i hodet til jeg får lyst å spy. Men, når jeg tenker over det så har dette også vært noen dager hvor jeg har ungått å drikke vann. Det er skikkelig kjipt å få fravær for en hel dag på skolen, når man egentlig bare skal være der i to forskjellige fag. Altså fire timer med læring, det er jo ingenting i forhold til en hel fraværsdag på vitnemålet. Det er vel på tide å skaffe seg en ny resept hos legen snart, for dette kan ikke fortsette. Men kjenner uansett at det var godt å kunne slappe av litt. Etter å ha ligget våken i et par, tre, fire(?) timer kom TK ned med frokost til meg. Du ser jo på bildet hvor søt han er. Her i hus er ingen vits i og engang prøve å skulke maten. Men det er ganske betryggende tross alt. Og maten, den var himmelsk!

I dag er jeg hjemme av den enkle grunn som at jeg har fri! Det er enda bedre når du er hjemme av den grunnen, og ikke fordi man er uvel. Det blir kanskje en gåtur i dag, så må man ta seg til med litt lekser igjen. Jeg skal jobbe kveldsvakt og kjenner det er travelt å reise på jobb bare for tre timer, i dag når jeg har fri fra skolen. Ha en nydelig fredag alle!

Note to self:
Drikk vann
Spis mat
Ditch godteri
Les mer

-Lise Dybvik

Kjærlighetssorg

Jepp. Jeg har kjærlighetssorg. Sitter å stirrer på en Turmiks-pakke som ikke vil ha meg. Den med nøtter og sjokolade av typen Polly. Den står der bare, på bordet. Flørter litt, men er samtidig veldig avvisende. Jeg er sikker på at den innerst inne vil ha meg. Kjernen av peanøttene skriker til meg, men likevel setter den opp en sperre. Jeg kan.. å du vet hva jeg kan. Jeg vil spise deg. For du er nemlig til å spise opp. En stemme hvisker i hodet mitt.. “Polly, polly”. Rosinene er det eneste som holder meg fra å snappe posen. Åjda… Nå hadde jeg plutselig en neve full av kjærlighet. Nøtter og sjokoladebiter. Gud, hvor du er god.

Ikke kjøp den. Værst er det når den er tom.
Ikke kjøp den. Værst er det når den er tom.     (iPhone-bilde)

Nå har den snudd seg, min kjære Polly-pose. Nå ser han rett på meg. “Ta meg”. Håhå, du skulle bare visst, jeg vil! Han gir meg den beste diamanten av dem alle, en sjokoladekule. Polly, du Polly, med ditt nye freshe utseende. Det er på tide å gjøre en ende på kjærlighetssorgen, men jo mer jeg får av deg, jo mer vil jeg ha. Beklager kjære Polly Turmiks med nøtter og sjokolade, jeg kan ikke fortsette det her. Vi er som skapt for hverandre, jeg vet, men du har dårlig innflytelse på meg. Nå er det nok. Jeg skal nok komme over deg. Finn deg en annen. Og forresten, du kunne spart meg for rosinene!

-Lise Dybvik

På tide å ta i ett tak

SONY DSCDu hørte meg. Jeg har vært så lat i en lang stund nå, det er på tide å skjerpe seg. Avtaler om å ikke spise godteri på hverdagene har holdt i omtrent to uker nå (eller var det bare én?), og planene er å fortsette med det. Selvfølgelig setter jeg ingen grenser for helgene, og setter meg heller ned å tar igjen for hver eneste dag. Fy! Men, jeg er likevel fornøyd.. det er jo faktisk verdens søteste godterau du har her.
Jeg har ikke vært på joggetur denne uken, og det får meg til å føle meg helt håpløs. Ikke har jeg trenet noe ellers heller. Forbasket sofa, seng, tv-serier, bøker ogsåvidere, som skal være så god med meg. I dag skal jeg ta meg noen minutter med magetrening, basta. Det får bli når jeg trenger pause fra skrivingen. Skal nemlig gjøre ferdig en analyse av The Reader, som jeg ikke har begynt på enda. Jeg sitter å er egentlig ganske forbanna på meg selv fordi jeg hele tiden klarer å utsette leksene. Merkelig nok føles det som at eneste gangen jeg klarer å konsentrere meg, er rett før deadline. Kan det ha noe med presset å gjøre? Har noen en virkelig bra idé til studieteknikk, som gjør at jeg faktisk klarer å sitte stille å konsentrere meg om det jeg skal?

Så, da har vi en plan for i dag. Analyse og trening. Og hvis noen finner på å gi meg flere innleveringer slash prøver før vinterferien nå! (Ta det som en trussel, ain’t got nuffin more to say.) Og gir du meg noe å gjøre i vinterferien er du død for meg. Heihei, nok med tøffingpratet nå! Ha en finfin mandag folkens.

-Lise Dybvik

Å leke med livet

SONY DSC

For noen timer siden kom jeg og TK hjem fra Åleby’n etter å ha utsatt oss selv for kraftige vindkast. Vi tok nemlig turen opp på Fjellstua etter utsjekkinga i Moloveien i dag. Vel.. først måtte vi ut av dette tåpelig trange parkeringshuset (HJELP). Når jeg tenker over det, så er det flere ting som spiller inn på overskriften. Jepp.. Jeg gikk nemlig rundt i hele byen i hæler i gårkveld. Bare, ikke gjør det. Vi spiste en farlig god biffsnadder på Egon på kvelden. Litt tidligere var vi å handla litt klær til TK, og fire år tok det folkens. Fire år tok det å få typen i svart bukse! Jeg er så stolt. Alt som skulle til var en tåpelig (men sann) bestikkelse om at “Den t-skjorten må du ha svart bukse til, just face it.” Jeg applauderer til meg selv inne i hodet mitt, og litt utenpå.

SONY DSCSONY DSCOh Lord, jeg er så vakker. Hei, du har vinden (solen) i ditt hår, og jeg vet hvor veien går. Jeg kødder ikke når jeg sier at skjerfet, som er tvinnet ganske heftig rundt halsen, holdt på å bli tatt av vinden. Gikk du litt for fort kunne du ikke garantere at beina fulgte med heller. SONY DSCPlis, ikke blås bort på slik en fin dag da. Jeg har plantet meg i senga. Ikke tro at jeg skal sove nei! Det blir nok å øve til prøven i sosialkunnskap, yey.

-Lise Dybvik