ON SHAKY GROUND

Hva skal til for å snu en sak på hodet? -En sak som allerede har blitt kastet rundt på i hele ti år. Hvorfor haster det slik akkurat nå, kan vi ikke satse på ti år til?

FORELESNINGER: Myuran Sukumuran har sørget for gjennomføringen av filosofiforelesninger i fengselet. Foto: Privat

I begynnelsen av Bali-oppholdet besøkte vi Myuran Sukumaran i Kerobokan-fengselet ved Denpasar. På det tidspunktet visste vi at både han og Andrew Chan var dødsdømte, men realiteten av dette var det vanskelig å skjønne. Her kan du se innlegget jeg skrev etter vårt første fengselsbesøkBesøkene videre gjorde at jeg fikk bli litt kjent med Myuran, som det overhodet ikke finnes noe vondt i. Bali Nine er gruppen australiere som i 2005 ble arrestert for narkotikasmugling. Disse befinner seg i fire forskjellige fengsler hvorav noen har fått mildere straff enn andre. Myuran og Andrew har begge søkt benådning hos presidenten, men Indonesias nye president har valgt å gjenoppta dødsstraffen. Forrige søndag (18. Januar 2015) ble seks narkodømte fanger henrettet, fire menn og to kvinner. Myuran Sukumaran og Andrew Chan er de neste på Indonesias “dødsliste”. I forgårs ble også Andrews bønn om nåde avvist. Henrettelsen kan skje når som helst og antall dager er ikke til å stole på.

Andrew and Myuran, two young Australians, face execution in Indonesia. They have admitted trying to traffic drugs to Australia. They have exhausted their appeals. All that can save them is clemency from Indonesia’s President, Joko Widodo. We ask you to help in respectfully seeking clemency.

Gjennom besøkene våre fikk vi være vitne til arbeidet Myuran har gjort i og for fengselet og rehabiliteringsprosjektet han har satt igang for de andre innsatte. Han har gitt dem et lys for fremtiden og et grunnlag til blant annet å leve av noe når tiden i fengselet er over. Han viser tydelige tegn til rehabilitering og vi er flere som prøver å gjøre en innsats for at australieren skal få livstid fremfor døden. Straffen er for streng for handlingene som har blitt gjort, og ikke minst for det gode han har gjort i ettertid. Nå er det Myuran og Sukumaran som så sårt trenger et lys for fremtiden.

Man føler seg ganske hjelpeløs når man sitter på andre siden av kloden og bare taster på en datamaskin, men husk dette: Hvert ord er med på å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt temaet. Og det gir et helt annet inntrykk enn for oss som har sett det på nært hold, men vi trenger støtte fra flere. Jeg ber nå om to minutter av din tid til å signere Mercy Campaign i dag: MERCYcampaign

Håpet er der fortsatt og derfor prøver vi så lenge muligheten er der… før tiden renner ut.
Continue reading “ON SHAKY GROUND”

Tanker til tekst

SONY DSC
Opplever du noen gang at du forfatter dine egne hendelser i hodet ditt? Jeg gjør det, hele tiden. Helt fortapt i min egen lille boble kan jeg høre en stemme i hodet mitt som kommenterer hva jeg gjør. Ikke bare hva jeg gjør, men også hva som kan skje. For eksempel uheldige hendelser som et resultat at jeg krysset veien litt for tidlig. Og så videre et helt scenario. Noen ganger går fantasien min i ville baner, og jeg lar det skje. Fortellerstemmen i hodet mitt er fantastisk og jeg har flere ganger tenkt “wow, det her kunne blitt en super start på en bok!” 

Jeg har tatt tanken et hakk videre, satt meg ned ved tastaturet og prøvd å skrive. Der stopper det. Fingrene glir ikke over tastaturet slik som jeg vil. Det føles som om jeg har den beste historien, men ingen får høre den. Alt for mange tanker i hodet får meg til å krangle med meg selv om hvilket emne jeg skal skrive om, hvilken sjanger. Barnebøker, krimbøker, skjønnlitteratur, humor, noveller, fakta eller fiction. Hva med å starte med de vakreste øyeblikkene som sitter i minnet, eller fortellinger som farfar har fortalt meg gjennom årene. SONY DSC

Før tenkte jeg ofte på å skrive sangtekster, men her stoppet det også med blyanten. Melodien er lett, teksten høres bare bra ut i hodet. Det lengste jeg kom meg til var vel et vers. Et vers jeg prøvde meg på om og om igjen, til slutt føltes det bare ut som en røre av ord som ikke gav mening i det hele. Mine fantastiske tanker, hvorfor vil dere ikke ned på papiret?


Noe lignende skjer når jeg tenker på hva det skal bli av meg. Jeg har hatt mange klare planer om hva jeg skal bli, men når jeg står oppi det blir jeg usikker. Som en begynnelse har jeg meldt meg opp som privatist for å forbedre et par karakterer. Denne gangen skal det bli. Jeg har flere tanker om hva som skal skje til høsten, men ingen sikre foreløpig. Det er så alt for mye og velge i. Og når jeg får forbedret karakterene, jo da blir det ennå mer. Det går i tredje gir nå, ned fra fjerde fordi motstanden er litt verre. Det går ikke silkeglatt lengre, men det skal bli. Jeg kommer meg opp i fart igjen.

Ukens bøker
Sir Arthur Conan Doyle – En studie i rødt (originaltittel: A Study in Scarlet)
Anne-Cathrine Riebnetzsky – Forbannede Yngel (originaltittel: Forbandede Yngel)

– Lise Dybvik

En dag til å slappe av

_DSC4283

… rettere sagt en dag uten fest, og en dag med lekser opp til halsen. Det har endelig begynt å avta litt nå, heldigvis. For over en uke siden starta russetiden på Sunnmøre og flere sliter med å balansere skole og sene kvelder. Kvalmen jeg har hatt i dag slipper endelig taket, og jeg vet hva du tenker, men nei.. jeg er ikke fyllesyk. Dagens store gleder er at jeg har nådd målet mitt: målet om å gå opp en karakter i enkelte fag. Det greide jeg i dag, og i morgen har jeg en sjanse til.
For en gangs skyld føler jeg meg litt avslappet. Jeg har allerede gjort ferdig dagens oppgaver og skal videre slappe av med en etterlengtet episode av Game of Thrones. I morgen er det grillkveld med “gamlelæreren” og først da er det ordentlig helg. Dette tror jeg er noe klassa har sett fram til hele skoleåret!

Åh, forresten! Det har jo vært konfirmasjon i huset siden sist. Har lillebror blitt voksen? Påfyll nr 2 av vaksine har blitt gjort og jeg er enda mer klar til å reise. Men, la oss ta én ting av gangen.. Russetiden. Apropos (et ord jeg aldri bruker), jeg skal ut å farte likevel. Planene rekker altså å endre seg fra jeg begynner et innlegg til jeg er ferdig å skrive.. Stikker ut en tur for å krysse ut litt flere russeknuter, wihu. Er det aldri fred å få, hihi? Ciao…

-Lise Dybvik

Akkurat som et puslespill

 

Det har vært en vanskelig og forvirrende tid. Mye har stått på agendaen og alt bare blusser seg opp. Det å få på plass alle brikkene har vært et sant tankespill og jeg lengter etter lyset i enden av tunnelen. Jeg prøver å sette meg mål, ta igjen for det tapte, men står fremdeles på samme plass. Det er i alle fall det jeg innbiller meg, men jeg har klart noe til tross for alt jeg ikke har gjort. Det finnes en liten sprekke i tunnelen som slipper inn lys, og det lyset skal hjelpe meg på rett vei.  Sammen med “Mordi” har Villa og flyreise til Bali blitt ordnet og vi er et steg nærmere. Vi har hatt russedåp i mellomtiden og nå etter påske braker russetida løs. Jeg har bestemt meg for å reise på Hovefestivalen i sommer, men først i dag: UHØRT goes Broadway. Det stemmer. Vokalgruppa skal fremføre en musikal, den ene begynner NÅ, og den neste klokken 20:00. Jeg gleder meg som et lite barn.

00

Jeg får legge ut bilder av Villaen en annen dag. Ha en fin helg og husk: Det er ikke alltid puslebrikkene faller på plass, da må man vri og vende og kanskje også flytte litt på dem. Det kan være at noen er plassert feil vet du.

-Lise Dybvik

På tide å ta i ett tak

SONY DSCDu hørte meg. Jeg har vært så lat i en lang stund nå, det er på tide å skjerpe seg. Avtaler om å ikke spise godteri på hverdagene har holdt i omtrent to uker nå (eller var det bare én?), og planene er å fortsette med det. Selvfølgelig setter jeg ingen grenser for helgene, og setter meg heller ned å tar igjen for hver eneste dag. Fy! Men, jeg er likevel fornøyd.. det er jo faktisk verdens søteste godterau du har her.
Jeg har ikke vært på joggetur denne uken, og det får meg til å føle meg helt håpløs. Ikke har jeg trenet noe ellers heller. Forbasket sofa, seng, tv-serier, bøker ogsåvidere, som skal være så god med meg. I dag skal jeg ta meg noen minutter med magetrening, basta. Det får bli når jeg trenger pause fra skrivingen. Skal nemlig gjøre ferdig en analyse av The Reader, som jeg ikke har begynt på enda. Jeg sitter å er egentlig ganske forbanna på meg selv fordi jeg hele tiden klarer å utsette leksene. Merkelig nok føles det som at eneste gangen jeg klarer å konsentrere meg, er rett før deadline. Kan det ha noe med presset å gjøre? Har noen en virkelig bra idé til studieteknikk, som gjør at jeg faktisk klarer å sitte stille å konsentrere meg om det jeg skal?

Så, da har vi en plan for i dag. Analyse og trening. Og hvis noen finner på å gi meg flere innleveringer slash prøver før vinterferien nå! (Ta det som en trussel, ain’t got nuffin more to say.) Og gir du meg noe å gjøre i vinterferien er du død for meg. Heihei, nok med tøffingpratet nå! Ha en finfin mandag folkens.

-Lise Dybvik

Helg muligens?

3

Pfhh… hei verden! Tenk å kunne ha det så travelt at du glemmer dine ukentlige rutiner, som å sette seg ned å skrive litt, slappe av. Tenk å glemme å slappe av. Det har jeg klart meget bra den siste tiden. Bursdagsfeiringer har stått på planen blant andre saker som for eksempel skole! Ush.. Jeg gleder meg til vinterferien kommer. Da skal jeg sette meg ned med en bok (og ikke fordi særemnet sier jeg må). Jeg skal slappe av og stresse ned. Det å være stressa er noe jeg ikke har hatt noe kjennskap til selv, men nå siste månedene – åh fy! 

Anyway.. Typen skulle kjøpe wienerpekan (to-for-tier’n på Joker), og heldig var vi som fikk de rykende ferske! Nå har vi akkurat bestilt hotell fra i dag til i morgen, riktig-nok bare i byen, men jeg klager ikke i det hele tatt! Nå er det endelig tid for å faktisk slappe av noen timer, før jeg i morgen må sette meg ned å pugge til prøve -Yey. Ha en fin lørdag gjeng!

-Lise Dybvik