ON SHAKY GROUND

Hva skal til for å snu en sak på hodet? -En sak som allerede har blitt kastet rundt på i hele ti år. Hvorfor haster det slik akkurat nå, kan vi ikke satse på ti år til?

FORELESNINGER: Myuran Sukumuran har sørget for gjennomføringen av filosofiforelesninger i fengselet. Foto: Privat

I begynnelsen av Bali-oppholdet besøkte vi Myuran Sukumaran i Kerobokan-fengselet ved Denpasar. På det tidspunktet visste vi at både han og Andrew Chan var dødsdømte, men realiteten av dette var det vanskelig å skjønne. Her kan du se innlegget jeg skrev etter vårt første fengselsbesøkBesøkene videre gjorde at jeg fikk bli litt kjent med Myuran, som det overhodet ikke finnes noe vondt i. Bali Nine er gruppen australiere som i 2005 ble arrestert for narkotikasmugling. Disse befinner seg i fire forskjellige fengsler hvorav noen har fått mildere straff enn andre. Myuran og Andrew har begge søkt benådning hos presidenten, men Indonesias nye president har valgt å gjenoppta dødsstraffen. Forrige søndag (18. Januar 2015) ble seks narkodømte fanger henrettet, fire menn og to kvinner. Myuran Sukumaran og Andrew Chan er de neste på Indonesias “dødsliste”. I forgårs ble også Andrews bønn om nåde avvist. Henrettelsen kan skje når som helst og antall dager er ikke til å stole på.

Andrew and Myuran, two young Australians, face execution in Indonesia. They have admitted trying to traffic drugs to Australia. They have exhausted their appeals. All that can save them is clemency from Indonesia’s President, Joko Widodo. We ask you to help in respectfully seeking clemency.

Gjennom besøkene våre fikk vi være vitne til arbeidet Myuran har gjort i og for fengselet og rehabiliteringsprosjektet han har satt igang for de andre innsatte. Han har gitt dem et lys for fremtiden og et grunnlag til blant annet å leve av noe når tiden i fengselet er over. Han viser tydelige tegn til rehabilitering og vi er flere som prøver å gjøre en innsats for at australieren skal få livstid fremfor døden. Straffen er for streng for handlingene som har blitt gjort, og ikke minst for det gode han har gjort i ettertid. Nå er det Myuran og Sukumaran som så sårt trenger et lys for fremtiden.

Man føler seg ganske hjelpeløs når man sitter på andre siden av kloden og bare taster på en datamaskin, men husk dette: Hvert ord er med på å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt temaet. Og det gir et helt annet inntrykk enn for oss som har sett det på nært hold, men vi trenger støtte fra flere. Jeg ber nå om to minutter av din tid til å signere Mercy Campaign i dag: MERCYcampaign

Håpet er der fortsatt og derfor prøver vi så lenge muligheten er der… før tiden renner ut.
Continue reading “ON SHAKY GROUND”

Trunyan-tur

SONY DSC

SONY DSC

På lørdag tok vi oss en dagstur til Trunyan, etter å nærmest ha slept enkelte ut av senga, Vegard. Vi hadde noen stopp undervegs, og stopp nummer én var Bantuan-tempelet. Noen trøtte sjeler her og der, men smilet klistres på likevel. – Eller klistres i bakken?
SONY DSC

SONY DSC
Vi hadde et kort stopp før Kintamani og lekte litt riskokere, glefset i oss litt usmakelig is og speidet utover ris-åkrene. I Kintamani spiste vi lunsj og nøt den samme utsikten som vi gjorde helgen før da vi klatret Mount Agung (mer om dette kommer senere). I bakgrunnen på bildet under ser du vulkanen Batur.
SONY DSC

SONY DSC

Ankommet Trunyan blir vi møtt med hodeskaller og en hel haug med det vi nordmenn anser som søppel. På bakken ligger det hårkammer, tannbørster, stoffstykker, snop-papir, keramikkskåler og lykkemynter. Alt det her er gaver. Gaver til de menneskene som ligger der. De som ikke er døde enda. Under små flisehytter ligger mennesker og råtner, som var oppe på beina for 25 dager siden. Huden er skrumpet inn, munnen er åpen, alt er der. Det er ufattelig at det vi så der var døde mennesker, det gikk ikke opp for oss da og har enda ikke gått opp for meg. Det du ofte ser i filmer var plutselig rett fremfor oss. Vi ble fortalt at disse menneskene ikke regnes å være døde før alt kjøttet på kroppen er borte. Derfor gir folk gaver til de som ligger der: Pengegaver, bilder, røyk, tannbørster osv.

SONY DSC
Foto: Vegard Ulvund

Etter alt kjøttet er borte, blir de “nye” hodeskallene plassert sammen med de “gamle”. Resten av skjelettet blir lagt i en annen haug. Nå har trærne sugd opp sjelen deres og den illeluktende osen. Denne lange prosessen har nå hjulpet sjelen videre.

SONY DSC
Foto: Vegard Ulvund

SONY DSC 


Det er 2 uker igjen av oppholdet her på Bali, eksamen er fullt igang igjen og tiden begynner å bli knapp. Stemningen har endret seg den siste tiden og sukket blir større for hver gang noen nevner hvor mange dager det er til hjemreise. Flere av oss reiser enten til Thailand på vei hjem eller en svipp-tur til Australia når de først er på andre siden av kloden.

– Lise Dybvik

 

Kulturbali

Det er så rart og se hvor forskjellig folk lever rundt om i verden. Mange er preget av fattigdom, mens andre er bekymret for hvilken topp som passer til den lyse boyfriend-buksa. Innbyggerne på Bali er kjent for alltid å være blide, i alle fall så lenge de er utenfor hjemmet. I frykt for å støtte meg på stereotypen må jeg likevel nevne at de blir regnet for å være ganske overtroiske. I følge litt tips fra Wikipedia er omtrent nitti prosent av befolkningen i provinsen hinduister. Likevel bruker de et litt mildere kastesystem enn for eksempel India og religionen er delvis påvirket av buddhistisk livsfilosofi. Etter å ha lest gjennom en del Bali-blogger har jeg også skjønt at å gi offergaver er en viktig del av hverdagen deres.Som du kan se i videoen er balinesere opptatt av kunst i form av skulpturer, templer, dans, musikk, malinger og så videre. Uten å banne blindt på noe tror jeg kanskje at kunsten er en måte å komme i kontakt med den spirituelle verdenen.

Slik jeg har forstått det finnes det flere områder der du skal være forsiktig med hva du har på deg. Det vil si, du må dekke skuldre og mage. Mye handler kanskje om å respektere religionene og generelt de rundt. Kulturen er totalt annerledes fra vår egen. Og det vil jeg tørre å påstå før jeg engang har vært der. Etter å ha sett litt videoer og bilder føler jeg at Norges kulturliv bare graver seg nedover jorden og gjemmer seg. Vi har jo selvfølgelig mange former for særtrekk i vår levemåte, og kanskje er det bare fordi det er så annerledes at kulturen deres blir så rik? På radioen seneste i natt hørte jeg Didrik Solli Tangen si at Bali er ganske likt Norge, bare med mye mer trafikk. Vi får bare se da. 

Jeg tror man bare kan glemme å være på Bali uten å få med seg minst én seremoni. Det går ikke å telle på to hender hvor mange ritualer som blir gjort i løpet av livet. Samtidig har balineserne dager hvor de hyller blant annet alt som er laget av metall, trær som bærer frukt, husdyr. Utenkelig for noen av oss, men dette er altså bare en liten del. Jeg gleder meg til å få lære mer om kulturen, prøve å være en del av den, og forhåpentligvis finne ut mer av bakgrunnen deres. Jeg har høye forventninger og tror at Bali er helt riktig plass å studere kulturforståelse på. 

7 DAGER

Kilder: 

http://www.balispirit.com/events/bali_ceremony_ritual.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Bali#Religion