Et ønske om sommer

Lyset skinner gjennom en liten glippe i gardinene, treffer speilet med en syltynn stråle. Jeg tror jeg er våken. Istedenfor å ønske solen velkommen, stenger jeg den ute til jeg har våknet skikkelig. Jeg strekker meg. Ser hvor langt jeg kan nå. Puten lever ingen nåde nå som den blir skviset hardt i knyttede never. DER, var det på tide å reise seg opp. Ja, i vertfall i sittende stilling. Jeg ser rett i veggen og senker blikket til gulvet, hvor det tidligere var en liten opplyst flekk fra speilet. Jeg snur meg for å åpne gardinene, i håp om at solen bare har reist bak en liten sky. Selv om jeg egentlig er sikker på at solen ikke vil komme til synet igjen åpner jeg gardinene forsiktig og forventningsfullt til begge sider. Det var som forventet. Pissvær. Shortsen ligger fint brettet på stolen min. ‘Den har lagt der litt for lenge’, tenker jeg mens jeg tar tak og gjør klar til å ha den på. Gulvet er kaldt og gjør at huden begynner å nuppe. Samma. Det er juni, la meg få lov. Jeg tar også på meg tjukkeragger og en varm genser for å kompensere. Antydninger til en liten forkjølelse begynner å la seg merke i halsen samtidig som at nesen er kald. Da er det klart hva frokosten kommer til å bestå av. Te. Varm te med sitrongress og honning, beste fra paradis. Sunnmøringer; sommeren er forsinket.

-Lise Dybvik

Udugelige tomatkoker

SONY DSC

Jeg må innrømme at tomater ser utrolig godt ut. Det er bare det at smaksløkene mine har bestemt seg for at dette ikke skal i magen min. For et par dager siden kastet jeg meg i en utfordring. Jeg ville lage noe mat, og når jeg vil lage mat så skal det være skikkelig. Problemet er at det ikke alltid blir så skikkelig som jeg håpte på. Man kan si at spesiell mat hos meg er en sjelden vare. Nå var det vel ikke akkurat så veldig spesiell middagsrett jeg skulle lage da, men jeg klarte å klusse det til likevel. Operasjon Tomatsuppe fra scratch ble en fiasko. Jeg som tenkte jeg skulle vise steg for steg hvordan man lagde denne suppa, som jeg har hørt skal være veldig god. Men, den dreit jeg fint i. 

SONY DSCDet gikk veldig fint i begynnelsen skjønner du. Jeg trodde aldri man kunne få så mye saft ut av en tomat, men hvis du moser (trykker, skviser, banker) den lenge nok, så skal du se! Alt gikk bra helt til jeg skulle tilsette det enkleste mamma har i skuffene, nemlig mel og litt sukker. Etter denne operasjonen har jeg lært at litt sukker ikke betyr 4 spiseskjeer. Dette syntes jeg var rimelig for å få bort den skarpe tomatsmaken. Jeg vet hva du tenker; wow, hun kan faktisk ikke å lage mat. Og vet dere hva? Det er helt korrekt! Jeg har rett og slett ikke peiling. Men, jeg kan da ikke være den enes..JO FORRESTEN! På dette nivået tror jeg faktisk det. Noen ganger tenker jeg, skulle jeg egentlig være gutt? Jeg sier ikke at mannfolk (guttefanter) ikke kan og kokkelere, men let’s face it, jeg er ikke akkurat noe kjerringemne. Mamma er enig!

SONY DSCForresten, til de som ikke visste det. Tomat på kneet hører med når man lager hjemmelaget tomatsuppe. Intet annet er godt nok. (Se forresten den nydelige fotlenka jeg fikk av søstern i bursdagsgave. Hun har laget den heeelt selv.)

SONY DSC

I ain’t gonna lie… Mami mått steppe inn på slutten der for jeg har aldri smakt noe gale med tomat i, og det kommer fra ei som sterkt misliker tomat. Beklager mørkt bilde, vi bestemte oss for en gangs skyld å stenge sola ute. Mamma, med sine magiske kokke-hender, klarte å reparere suppa. Lillebror syntes den var “kjempegod.. men.. den var veldig søt?” Skjønner ikke hva han prater om jeg. 

-Lise Dybvik

En dag til å slappe av

_DSC4283

… rettere sagt en dag uten fest, og en dag med lekser opp til halsen. Det har endelig begynt å avta litt nå, heldigvis. For over en uke siden starta russetiden på Sunnmøre og flere sliter med å balansere skole og sene kvelder. Kvalmen jeg har hatt i dag slipper endelig taket, og jeg vet hva du tenker, men nei.. jeg er ikke fyllesyk. Dagens store gleder er at jeg har nådd målet mitt: målet om å gå opp en karakter i enkelte fag. Det greide jeg i dag, og i morgen har jeg en sjanse til.
For en gangs skyld føler jeg meg litt avslappet. Jeg har allerede gjort ferdig dagens oppgaver og skal videre slappe av med en etterlengtet episode av Game of Thrones. I morgen er det grillkveld med “gamlelæreren” og først da er det ordentlig helg. Dette tror jeg er noe klassa har sett fram til hele skoleåret!

Åh, forresten! Det har jo vært konfirmasjon i huset siden sist. Har lillebror blitt voksen? Påfyll nr 2 av vaksine har blitt gjort og jeg er enda mer klar til å reise. Men, la oss ta én ting av gangen.. Russetiden. Apropos (et ord jeg aldri bruker), jeg skal ut å farte likevel. Planene rekker altså å endre seg fra jeg begynner et innlegg til jeg er ferdig å skrive.. Stikker ut en tur for å krysse ut litt flere russeknuter, wihu. Er det aldri fred å få, hihi? Ciao…

-Lise Dybvik

Alt på én gang

SONY DSC

Mars har til nå vært fryktelig hektisk. Det som står på planen herfra er jobb, dans, prøver (pluss en hel hau med lekser som blir større og større), Dagfinn Lyngbø, UKM fylkesmønstring (jepp, jeg kom videre) og diverse. Jeg var på legekontoret tidligere og fikk i meg hele fire vaksiner, og jeg kjenner det har vært godt å være hjemme til tross for det. Jeg har ikke vært så flink til å øve til historieprøven, noe jeg kanskje burde ha gjort når jeg hadde anledningen. Istedenfor har jeg lest ut The perks of being a wallflower. For første gang i min livshistorie har jeg begynt å gråte av en bok, og da delvis fordi den var slutt. Neste på lista er Sankta Psyko, og jeg har ennå ikke begynt på prøvepugging. Fy! Jeg og lillebror sitter i hver sin stol og leser nå, hihi.
Og… som en liten update så har jeg betalt første studieavgiften til Bali. Den svei for ei studentlommebok for å si det sånn! Og så klart, tok jeg vaksinene i henhold til reisen i tillegg til hjernehinnebetennelsevaksina, som russen er så sterkt anbefalt å ta. Med det kan jeg også si at russeklærne kom i går, som jeg var så utrolig redd for at skulle være for lite. Guess what, det passa jo perfekt! Nå venter jeg egentlig bare på morgendagen hvor jeg kommer til å være publikum til Dagfinn Lyngbø. Det kan bli meget bra.

“Nye” ord fra lærerne:
1. Seffers
2. Biff

Hvilke begrensninger finnes det til hvor man kan sette en vaksine? Jeg mener… er det ikke litt rart å sette sprøyta i nakken ned mot skuldra?

-Lise Dybvik

Liebster Award

Line bak Sjefenogjeg har tildelt en Liebster Award til meg! Det er ordentlig gøy å få en slik anerkjennelse når man så vidt har begynt her inne. Men spennende er det likevel, og jeg har fått noen artige spørsmål å svare på. For en ære!

Hva skulle du ønske du kunne som du ikke kan, og hvorfor?
– O la la! Beat-boxing er noe av det desidert kuleste som finnes. Det står så høyt på listen at jeg ikke engang klarer å beskrive det med ord. Men, det er stor forskjell på bra, og ikke bra beat-boxing, just sayin’. 

Hvis du kunne velge fritt, hvilken kjent person ville du hatt som din beste venn?
– Må jeg velge én? Jeg har en liste… neida, joda. Jeg skriver dem opp, så kan du velge for meg hvem jeg liker best?
1. Jennifer Aniston – Fineste dama i to sko og med en råbra personlighet, for ikke å snakke om acting skills.
2. Skylar Astin – Tidenes mest sjarmerende skuespiller.
3. Ellen DeGeneres – Finnes det noen kulere?
4. Zooey Deschanel – Sær (råååå) type som gjør at jeg ikke føler meg som en numbskull hele tiden.

Ville du valgt mobiltelefon eller vaskemaskin? Hvorfor?
– Heh… er dette et lurespørsmål? Jeg kunne godt ha kuttet ut alt på telefonen som bare er til for underholdningen sin skyld, men å kuttet den ut helt? Jeg tror svaret mitt varierer ettersom når spørsmålet stilles. Akkurat nå vil jeg bare kaste telefonen langt til ***, og jeg har jo akkurat vaska klær så hvis jeg kvittet meg med vaskemaskinen ville det tatt en stund før jeg rakk og angre på det. Jeg må innrømme.. dette er faktisk det vanskeligste spørsmålet jeg har fått på en stund. Argumentene danser swing oppi hodet mitt. Pass? Klær kan jo vaskes i elva også da, som på gamlemåten. Jeg går for telefonen jeg.

Hvilke tre ting ville du tatt med deg til en øde øy? Hvorfor?
– Tricky tricky. Jeg ville tatt med meg følgende:
1. En kniv – så kanskje jeg kunne sløyd litt fisk hvis jeg noen gang fikk tak i det, og for første gang smake ekte kokosmelk.
2. Et lite badebasseng – Jepp, det stemmer. Du vet sånn opplåsbart basseng som tar en evighet og få varmet opp vannet i. Jeg kunne enkelt fylt den med sjøvann og padlet oppi der, og kanskje sovnet uten å være redd for å drukne. I tillegg slipper jeg alle de ekle greierne som finnes i havet (mest sannsynlig ikke like mye som jeg ser for meg), pluss at jeg kan tømme den og bruke den som seng når jeg skal sove. Nå følte jeg meg forresten utrolig smart.
3. En stor god bok – En jeg kunne lest om og om igjen. For eksempel Life of Pi. Eller nei, stryk den… jeg skal jo på en øde øy Jeez. 

Hva er dine beste tips til en tilnærmet perfekt helg?
– Hmm.. Jeg må si helt ærlig at jeg ikke har peiling. Jeg kunne sagt noe så klisjé-aktig som at jeg elsker å tulle meg inn i teppet, drikke kakao og se på tv-serier. Eller på den andre siden: danse med hæla i taket på lørdagen og synes synd på meg selv søndagen. Det varierer mye hva som skal til for at helgen min blir bra. En helg der jeg kanskje hadde både fri fra jobb, fri fra lekser, og samtidig hadde mye å gjøre. Jeg er en rastløs sjel, men samtidig liker jeg meg godt i eget selskap. De dagene hvor jeg kan stenge alt annet ute er gull verdt, men det er også de dagene jeg tilbringer med enten familie eller venner. En biltur hadde jeg heller ikke klaget på, for jeg trives godt jeg, i den tyske metallboksen med hjul.

6. Hvilken dessert er din favoritt?
– Hamana-hamana-hamana, sa du søtsaker sa du? Jeg spiser det meste som inneholder sukker, men favoritten er kanskje sjokoladekaken eller gulrotkaken på Lyspunktet i Ålesund. Men, brownies a la tante Gunns oppskrift er som å komme til himmelen. Det høres ut som jeg er et ordentlig sjokoladekakemonster, men jeg kan egentlig ikke fordra andre sjokoladekaker. Med andre ord: hvis jeg spiser opp et helt stykke av mesterverket ditt er du godkjent (med ekstra stjerne i boka). Åh! Pavlova er også nydelig godt. Man, jeg er ubeslutsom!

7. Hva slags bøker leser du (om du liker å lese bøker, da)?
– Jeg tror egentlig jeg leser det meste av bøker, men jeg har mine kriterier: Dersom boka ikke har begynt å bli spennende fra side 3 kan du bare glemme det, spesielt hvis jeg ikke klarer å hente frem noe poeng. Jeg er så utrolig glad i å lese og holder meg kanskje mest til kriminalromaner og ett eller annet innenfor psykologi. Det kan for eksempel være en god blanding av skrekk og handling med psykotiske mennesker. Det høres ganske sært ut, men jeg liker hvordan synspunkter spiller inn på en roman. Tenk deg at livet ditt skulle forklares utfra noen andres øyne. – Det hadde ikke vært i nærheten av din egen oppfatning, mest sannsynlig. Og, engelsk er best ingen protest!

8. Foretrekker du buss eller tog?
– Hadde jeg selv hatt tilgang til tog ville jeg brukt det mye oftere. Buss er så bråkete og man må hele tiden sitte å kjenne på hver eneste sving og nedbremsing. Med tanke på hvor dårlige veier vi har i Norge, hadde jeg soleklart gått for tog. Det går jo som på skinner (tåpelig). Jeg er ganske vant til å ta bussen så det er igrunn ikke noe problem, men som typen sa når vi reiste til Oslo: “Tog e så sytalaust..”

9. Hvis du kunne gjort om på noe du angrer på at du gjorde/ikke gjorde, hva ville det vært og hva hadde du gjort?
– Dersom jeg kunne gjort om på noe, hadde jeg garantert fortsatt med dansing. Å danse er noe av det gøyeste som finnes, og det får meg virkelig til å føle meg bra. Det hender noen ganger at jeg dekker til alle vinduer og danser til all mulig slags musikk som finnes på spotify-listene mine. Det å være med på sportsdansen og danse selskapsdans er noe av det jeg savner mest, og jeg drømmer ofte om å starte på igjen, selv om det kanskje hadde vært litt risky med tanke på glemte danseferdigheter.

10. Hvordan ser en vanlig dag ut hos deg/dere?
– Er det noe jeg forbinder med vanlig, så er det kjedelig. Kanskje fordi “vanlig” skjer så ofte? På en vanlig dag sitter jeg på bussen med musikk på ørene. Jeg tenker på menneskene rundt meg; Tror du jeg noen gang kommer til å ha en samtale med noen av dem? Jeg sovner etter hvert i meget merkelige stillinger som gjør at nakken ofte verker resten av dagen. Etter skoledagen prøver jeg å sove meg hjemover også, til tross for at fagbøkene i sekken skriker til meg: “Les meg nå, så slipper du senere.” Jeg kommer hjem, henger jakka på stolen og setter meg enten på rommet for å se serier, eller på kjøkkenet for å gjøre lekser. Setter jeg meg ned med leksene blir jeg som regel sittende ved kjøkkenbordet hele dagen, og ser jeg på serier skjer dette også vanligvis hele dagen.

Puh! Nå var det vel min tur å stille noen spørsmål til de neste som skal få Liebster Award. Jeg er jo som sagt nokså fersk her inne, men har likevel rukket å fått noen gode inntrykk fra velskrevne blogger. Her kommer i alle fall de som skal få tenke så hjernen knirker på de neste spørsmålene:

Ingrid Lund – Ingrid konverterte til Islam for noen år siden og skriver om sitt liv som norsk muslim. For Ingrid er det ikke mye som er tabu og hun skriver for å skape tanker rundt aktuelle emner og er samtidig flink til å variere med dagligdagse hendelser. Jenta skriver utrolig bra!

Vinterverket – Dette er en artig en folkens. Mammabloggeren skriver veldig interessant om alt fra brunostforbudet i Horten til merkeklærhysteri. Jeg synes det er så gøy å lese fordi jeg kan si meg enig i så mye som blir sagt. Og de beste man finner er vel de som deler samme holdninger og verdier som en selv?

Superpapsen – En ny vri. Det er veldig sjeldent at man finner fram til pappabloggere, men hvorfor er det sånn? Pappaen til Thelma og Ellie får meg til å tenke: Hvorfor finnes det ikke mange flere fedre der ute som blogger? Det er rett og slett koselig å se små barnegleder bli fremstilt på en sånn måte som denne fyren gjør. Bloggen er underholdende med barnas gulløyeblikk i fokus.

And so on.. Da var det på tide å offentliggjøre noen nye spørsmål til disse tre flinke skribentene. Håper de vil ta utfordringen, og gi prisen videre til 3 andre som ikke har fått den fra før. Kyssklappklem.

Hvis du skulle tilegne deg noe nytt å gjøre fast i én uke, hva ville det vært?

Hva heter den beste boken du har lest, noensinne?

Dersom du fikk et helt nytt rom og dekorere, som skulle være bare ditt, hvordan ville det sett ut ferdig?

Hvis du skulle ha forfattet livet ditt som det er nå, hva ville vært tittelen på boka?

Hva skulle du ønske du kunne, som du ikke kan?

Fortell om noe du ser fram til.

Hvis huset ditt er totalt kamuflert i rot og det ringer på døra, hva gjør du da?

Lykke til!
-Lise Dybvik

Fyll inn passende tittel

SONY DSC

Det er ikke vanskelig å skille de gode dagene fra de dårlige, og i dag er ikke den beste. Jeg bestilte legetime i går for en av vaksinene jeg må ta før jeg reiser til Bali. Timen ble satt til mars, hvorfor gruer jeg meg allerede? Jeg unner meg en Capri-Sonne, igjen, men nå er det snart tomt. Jeg river bort enda en dato fra avrivningskalenderen. Tiden går så fort, og jeg har fått gjort minimalt. Rommet er ikke ferdigrydda og jeg blir irritert over hver puslebit som ikke passer inn i puslespillet som ligger på golvet. Det er alle de vanskelige bitene igjen, og sånn føler jeg det er med meg også. Jeg har hatt mer enn hva jeg kunne ønsket meg, men nå er det på tide å ta ansvar. Jeg skal ut i verden snart, finne meg en plass og bo, skaffe penger nok. Jeg vil ikke det her, kan ikke jeg bare være liten for alltid? Capri-Sonne’n er tømt nå. Kaster den i søpla sammen med to gamle skopar. Utslitte skopar. I morgen er det jobb, og tilbake til hverdagen. Ikke noe mer klamping på gitaren eller pusling. Det er på tide å fungere.

Jeg merker jeg er forbanna i dag. Forbanna over en filleting. Forbanna fordi jeg ikke klarer å strekke ut armen min. Forbanna fordi jeg våkna fem-seks ganger i natt fordi jeg verkte. Forbanna fordi albuen min, av alle deler på kroppen, ikke fungerer som den skal. Forbanna fordi jeg ikke har fått i meg mat. Jeg har fått nok. Jeg går meg heller en tur, tar med bikkjene. Æsj, må jeg virkelig kle på meg. Ja. Skjerp deg.

-Lise Dybvik

 

Jeg slipper ikke unna

01Jeg var hjemme fra skolen i går med migrene. Jeg krysser fingrene for at dette ikke innleder en av disse periodene hvor det stadig hamrer i hodet til jeg får lyst å spy. Men, når jeg tenker over det så har dette også vært noen dager hvor jeg har ungått å drikke vann. Det er skikkelig kjipt å få fravær for en hel dag på skolen, når man egentlig bare skal være der i to forskjellige fag. Altså fire timer med læring, det er jo ingenting i forhold til en hel fraværsdag på vitnemålet. Det er vel på tide å skaffe seg en ny resept hos legen snart, for dette kan ikke fortsette. Men kjenner uansett at det var godt å kunne slappe av litt. Etter å ha ligget våken i et par, tre, fire(?) timer kom TK ned med frokost til meg. Du ser jo på bildet hvor søt han er. Her i hus er ingen vits i og engang prøve å skulke maten. Men det er ganske betryggende tross alt. Og maten, den var himmelsk!

I dag er jeg hjemme av den enkle grunn som at jeg har fri! Det er enda bedre når du er hjemme av den grunnen, og ikke fordi man er uvel. Det blir kanskje en gåtur i dag, så må man ta seg til med litt lekser igjen. Jeg skal jobbe kveldsvakt og kjenner det er travelt å reise på jobb bare for tre timer, i dag når jeg har fri fra skolen. Ha en nydelig fredag alle!

Note to self:
Drikk vann
Spis mat
Ditch godteri
Les mer

-Lise Dybvik