“FØRSTE GANG” i tjuefjorten

Vi er allerede godt ute i februar – hei, hvor tiden flyr – , men ikke før nå har jeg virkelig tenkt over alle de nye erfaringene jeg har tatt med meg som et resultat av fjoråret. Noe av det aller viktigste tjuefjorten har brakt med seg er muligheten til å kunne stå på egne bein. Kanskje sier jeg akkurat det samme neste år og året etter, men da vil jeg også sitte igjen med enda flere erfaringer. Jeg har det siste året fått kjenne mer på ansvar. Folk har tidligere fortalt meg at jeg er en ansvarsfull person, men ikke før den siste tiden har jeg skjønt betydningen av dette, og må nå prøve å leve opp til det. En annen viktig sak, som telles på første hånd, er at jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Jeg skal ikke si at jeg vet hvem jeg er, for plutselig gjør jeg noe ikke engang jeg kunne kommet på å gjøre. Som for eksempel og kaste meg ned et fossefall (check). Anyway. Jeg tenkte så å lage en liten liste over de første gangene jeg husker best.

SONY DSC

1.Legevakta midt på natta. Tjuefjorten ble innledet av at jeg kjørte min venninne på legevakten etter et matlaging-uhell under nyttårsfeiringen. Det gikk bra! 2.Utstilling. Kom til å melde meg på UKM for første gang med bilder. Se her. 3.Stand-up. Det er trist at jeg ikke før har vært på en stå-opp-forestilling, men flere skal det bli heretter. Dagfinn Lyngbø stod på scenen den gangen med STEREO. 4.Vaksiner i nakken. For å forberede meg både på russetid og Bali-opphold skulle fire vaksiner settes samtidig. Jeg fikk en i hver overarm og en på hver side av nakken. Hjelp! 5.Jobbintervju. Selv om jeg har jobbet siden jeg var fjorten, har jeg aldri før våren tjuefjorten hatt et jobbintervju. 6.Fin-servise. Det stemmer, jeg har begynt (og er snart ferdig) og samle på asjetter og alt det som følger med. Ikke dumt å ha det meste fra før, før man flytter ut. 7.Nattevakter. I sommer begynte jeg å jobbe som trafikkdirigent, noe som har ført med seg en del nattarbeid. 8.Er det politiet? Å ringe politiet i seg selv kan gi et lite sug i magen, i alle fall når du får beskjed om å følge etter en som kjører uansvarlig på veiene. 9.Adresse: Utlandet. Har for første gang vært bosatt i utlandet. Nå skal det sies at det var bare tre måneder, men det teller! Jeg bodde med en herlig gjeng på Bali i Indonesia.

SONY DSC

10.Lysende alger. Du vet de som lyser opp paradisøyene i filmer på nattestid? Har sett på dem, har tatt på dem. 11.Rafting. To nydelige timer gjennom Balis jungel og et lite stup på fire meter hvor jeg på forhånd trodde jeg skulle dø. (Men når man først har gjort det så vil man bare mer). 12.Festival. Det er flaut å si det, men jeg var på min første ordentlige festival i sommer. En uke innom Hove som jeg aldri kommer til å glemme! 13.Holde i saker og ting. I tjuefjorten holdt jeg slange, apekatt og ekte hodeskaller (+knokler). 14.Tattis. Ingen jomfru lenger og huden er merket for livet. Jeg liker det! 15.Mani-pedi. En første tur ble raskt til flere. Hadde det ikke vært for Bali-turen og et indre ønske om å bli litt mer feminin. 16.Fengselsbesøk. Les om min opplevelse av Kerobokan HER. 17.Gay_Club. Det måtte jo prøves ut. Realiteten var høyt forbi forventningene, men jeg har heller aldri før blitt så innmari sliten i hodet etter så kort tid. 18.Bestige en vulkan. Gunung Anung var fjellet for oss tøffinger, både de som sprang til topps og vi som hang litt etter. Fjellklatring fikk en ny betydning, for dette var så absolutt ikke bare en fantastisk gåtur: vi klatret hele veien opp mot skyene og så videre mot universet etter at vi hadde passert skyene. Til tross for hvor knust vi var i beina når vi kom ned igjen, venter jeg bare på neste klatretur. Det her var moro (slash døden)! 19.Snorkel-tur i paradis. Livet utenfor Gili-øyene er noe av det vakreste som sitter i minnet. Alle de fargede fiskene, og følelsen av å være så liten i en så stor verden var fantastisk.

SONY DSC

20.Løpe-løpe-løpe. Både det å springe for en sak og å gjøre løping på stranda om morgenen til en rutine har gjort godt for kropp og sinn. 21.Pusle-pusle-pusle. Det bringer blandede følelser av å fullføre et puslespill. En slags tomhet fordi man må finne på noe annet hver gang man kjeder seg, kanskje få seg et liv? Og en glede over å trykke ned brikke nr. 2000 og vite at man faktisk har fullført noe man har brukt lang tid på. 22.Surfing. Drukning. Kall det hva du vil. Det er flaut å si at jeg bare har tatt meg tid til en surfe-tur i løpet av Bali-oppholdet. Det var artig, men skummelt når jeg ikke var så flink. Ja, jeg skulle nok ha lært meg det litt bedre, men latskapen og tanken på at de store bølgene kom til å drepe meg tok overhånd. Jeg overdramatiserer nok litt, men når bølgen først fikk tak så var det ikke så veldig gøy lenger. 23.Truse-røsk i fossefall. For å veie litt opp mot pingla som prøvde seg med surfebrettet, så prøvde hun seg også i fossefallene. En utrolig gøy sklie nedover berget jeg bare ikke kunne få nok av. Vi trenger ikke prate så mye om de tøffingene som hoppet fra 15 meter rett ned. 24.Seremoni. Vi tok tjuefjorten med på seremoni hvor Barongen og jentene hans dansa i timevis. Vi ville se litt mer, men ble for utålmodig og trette til å følge med på resten. 25.Trehjuls-taxi i Bangkok. Med andre ord raskeste vei tilbake til hotellet vårt før vi skulle reise hjemover. SONY DSC

Tre ting jeg har lært: 
– Én antibac på tre måneder er mer enn nok!
– Ikke lov at du kommer til å sykle hver dag når det uansett ender opp med moped eller andre transportmidler.
– “Mer om det senere!” kommer aldri til å skje.  

 
– Lise Dybvik

ON SHAKY GROUND

Hva skal til for å snu en sak på hodet? -En sak som allerede har blitt kastet rundt på i hele ti år. Hvorfor haster det slik akkurat nå, kan vi ikke satse på ti år til?

FORELESNINGER: Myuran Sukumuran har sørget for gjennomføringen av filosofiforelesninger i fengselet. Foto: Privat

I begynnelsen av Bali-oppholdet besøkte vi Myuran Sukumaran i Kerobokan-fengselet ved Denpasar. På det tidspunktet visste vi at både han og Andrew Chan var dødsdømte, men realiteten av dette var det vanskelig å skjønne. Her kan du se innlegget jeg skrev etter vårt første fengselsbesøkBesøkene videre gjorde at jeg fikk bli litt kjent med Myuran, som det overhodet ikke finnes noe vondt i. Bali Nine er gruppen australiere som i 2005 ble arrestert for narkotikasmugling. Disse befinner seg i fire forskjellige fengsler hvorav noen har fått mildere straff enn andre. Myuran og Andrew har begge søkt benådning hos presidenten, men Indonesias nye president har valgt å gjenoppta dødsstraffen. Forrige søndag (18. Januar 2015) ble seks narkodømte fanger henrettet, fire menn og to kvinner. Myuran Sukumaran og Andrew Chan er de neste på Indonesias “dødsliste”. I forgårs ble også Andrews bønn om nåde avvist. Henrettelsen kan skje når som helst og antall dager er ikke til å stole på.

Andrew and Myuran, two young Australians, face execution in Indonesia. They have admitted trying to traffic drugs to Australia. They have exhausted their appeals. All that can save them is clemency from Indonesia’s President, Joko Widodo. We ask you to help in respectfully seeking clemency.

Gjennom besøkene våre fikk vi være vitne til arbeidet Myuran har gjort i og for fengselet og rehabiliteringsprosjektet han har satt igang for de andre innsatte. Han har gitt dem et lys for fremtiden og et grunnlag til blant annet å leve av noe når tiden i fengselet er over. Han viser tydelige tegn til rehabilitering og vi er flere som prøver å gjøre en innsats for at australieren skal få livstid fremfor døden. Straffen er for streng for handlingene som har blitt gjort, og ikke minst for det gode han har gjort i ettertid. Nå er det Myuran og Sukumaran som så sårt trenger et lys for fremtiden.

Man føler seg ganske hjelpeløs når man sitter på andre siden av kloden og bare taster på en datamaskin, men husk dette: Hvert ord er med på å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt temaet. Og det gir et helt annet inntrykk enn for oss som har sett det på nært hold, men vi trenger støtte fra flere. Jeg ber nå om to minutter av din tid til å signere Mercy Campaign i dag: MERCYcampaign

Håpet er der fortsatt og derfor prøver vi så lenge muligheten er der… før tiden renner ut.
Continue reading “ON SHAKY GROUND”

Tanker til tekst

SONY DSC
Opplever du noen gang at du forfatter dine egne hendelser i hodet ditt? Jeg gjør det, hele tiden. Helt fortapt i min egen lille boble kan jeg høre en stemme i hodet mitt som kommenterer hva jeg gjør. Ikke bare hva jeg gjør, men også hva som kan skje. For eksempel uheldige hendelser som et resultat at jeg krysset veien litt for tidlig. Og så videre et helt scenario. Noen ganger går fantasien min i ville baner, og jeg lar det skje. Fortellerstemmen i hodet mitt er fantastisk og jeg har flere ganger tenkt “wow, det her kunne blitt en super start på en bok!” 

Jeg har tatt tanken et hakk videre, satt meg ned ved tastaturet og prøvd å skrive. Der stopper det. Fingrene glir ikke over tastaturet slik som jeg vil. Det føles som om jeg har den beste historien, men ingen får høre den. Alt for mange tanker i hodet får meg til å krangle med meg selv om hvilket emne jeg skal skrive om, hvilken sjanger. Barnebøker, krimbøker, skjønnlitteratur, humor, noveller, fakta eller fiction. Hva med å starte med de vakreste øyeblikkene som sitter i minnet, eller fortellinger som farfar har fortalt meg gjennom årene. SONY DSC

Før tenkte jeg ofte på å skrive sangtekster, men her stoppet det også med blyanten. Melodien er lett, teksten høres bare bra ut i hodet. Det lengste jeg kom meg til var vel et vers. Et vers jeg prøvde meg på om og om igjen, til slutt føltes det bare ut som en røre av ord som ikke gav mening i det hele. Mine fantastiske tanker, hvorfor vil dere ikke ned på papiret?


Noe lignende skjer når jeg tenker på hva det skal bli av meg. Jeg har hatt mange klare planer om hva jeg skal bli, men når jeg står oppi det blir jeg usikker. Som en begynnelse har jeg meldt meg opp som privatist for å forbedre et par karakterer. Denne gangen skal det bli. Jeg har flere tanker om hva som skal skje til høsten, men ingen sikre foreløpig. Det er så alt for mye og velge i. Og når jeg får forbedret karakterene, jo da blir det ennå mer. Det går i tredje gir nå, ned fra fjerde fordi motstanden er litt verre. Det går ikke silkeglatt lengre, men det skal bli. Jeg kommer meg opp i fart igjen.

Ukens bøker
Sir Arthur Conan Doyle – En studie i rødt (originaltittel: A Study in Scarlet)
Anne-Cathrine Riebnetzsky – Forbannede Yngel (originaltittel: Forbandede Yngel)

– Lise Dybvik

Treningsånden

– gjør narr av meg. Her en dag bestemte jeg meg for å jogge en tur før frokost. I frykt for at jeg skulle ombestemme meg var jeg allerede ute av huset før jeg hadde våkna. I mine ville sprell bortover fortauet sleit jeg med noe så enkelt som å få på musikken. Linkin Park innledet meg godt og jeg fikk raskt opp farten. Gjennom hele sommerferien har jeg tenkt: nå må jeg trene, nå MÅ jeg trene, men det har liksom aldri blitt noe av. Nå har trenings-ånden tatt meg. Jeg mener, jeg er i fyr å flamme. Jeg løper videre og spurter forbi nabolaget bare for å se litt ekstra sprek ut for de som bor der. Kanthem roper i øret mitt “Wake da fuck uuup” og jeg svarer: Ej e VÅKEN!. Jeg slakker ned før jeg skal krysse veien og tar et godt pust i bakken. Snart fremme, lurer jeg meg selv. Så sliten. Tunga stikker og jeg blir igjen påminnet på min mangel på trening. Dette er siste innspurt før avreise, kom igjen nå! Tornado (Kill the Noise Remix feat. Polina) – Tiësto. Alt jeg hører i øret er “It’s too late to run.” Jeg er snart fremme, sangen tar jo aldri slutt. Jeg tar hintet. Håpet om å komme seg litt i form før man reiser har svinnet hen, men likevel er spiriten der og nå er det hele veien tilbake. Som vanlig så snakker vi ikke om hvor langt jeg løper osv osv._DSC5791(1)

Hvordan skal dette her gå dere? Om få dager forflytter vi oss mot Indonesia. Her blir det å sykle til skolen hver dag og dere trenger ikke engang å tippe hvem som vil komme til å ligge bakerst, pesende tre kilometer etter.

Alt på én gang

SONY DSC

Mars har til nå vært fryktelig hektisk. Det som står på planen herfra er jobb, dans, prøver (pluss en hel hau med lekser som blir større og større), Dagfinn Lyngbø, UKM fylkesmønstring (jepp, jeg kom videre) og diverse. Jeg var på legekontoret tidligere og fikk i meg hele fire vaksiner, og jeg kjenner det har vært godt å være hjemme til tross for det. Jeg har ikke vært så flink til å øve til historieprøven, noe jeg kanskje burde ha gjort når jeg hadde anledningen. Istedenfor har jeg lest ut The perks of being a wallflower. For første gang i min livshistorie har jeg begynt å gråte av en bok, og da delvis fordi den var slutt. Neste på lista er Sankta Psyko, og jeg har ennå ikke begynt på prøvepugging. Fy! Jeg og lillebror sitter i hver sin stol og leser nå, hihi.
Og… som en liten update så har jeg betalt første studieavgiften til Bali. Den svei for ei studentlommebok for å si det sånn! Og så klart, tok jeg vaksinene i henhold til reisen i tillegg til hjernehinnebetennelsevaksina, som russen er så sterkt anbefalt å ta. Med det kan jeg også si at russeklærne kom i går, som jeg var så utrolig redd for at skulle være for lite. Guess what, det passa jo perfekt! Nå venter jeg egentlig bare på morgendagen hvor jeg kommer til å være publikum til Dagfinn Lyngbø. Det kan bli meget bra.

“Nye” ord fra lærerne:
1. Seffers
2. Biff

Hvilke begrensninger finnes det til hvor man kan sette en vaksine? Jeg mener… er det ikke litt rart å sette sprøyta i nakken ned mot skuldra?

-Lise Dybvik

Liebster Award

Line bak Sjefenogjeg har tildelt en Liebster Award til meg! Det er ordentlig gøy å få en slik anerkjennelse når man så vidt har begynt her inne. Men spennende er det likevel, og jeg har fått noen artige spørsmål å svare på. For en ære!

Hva skulle du ønske du kunne som du ikke kan, og hvorfor?
– O la la! Beat-boxing er noe av det desidert kuleste som finnes. Det står så høyt på listen at jeg ikke engang klarer å beskrive det med ord. Men, det er stor forskjell på bra, og ikke bra beat-boxing, just sayin’. 

Hvis du kunne velge fritt, hvilken kjent person ville du hatt som din beste venn?
– Må jeg velge én? Jeg har en liste… neida, joda. Jeg skriver dem opp, så kan du velge for meg hvem jeg liker best?
1. Jennifer Aniston – Fineste dama i to sko og med en råbra personlighet, for ikke å snakke om acting skills.
2. Skylar Astin – Tidenes mest sjarmerende skuespiller.
3. Ellen DeGeneres – Finnes det noen kulere?
4. Zooey Deschanel – Sær (råååå) type som gjør at jeg ikke føler meg som en numbskull hele tiden.

Ville du valgt mobiltelefon eller vaskemaskin? Hvorfor?
– Heh… er dette et lurespørsmål? Jeg kunne godt ha kuttet ut alt på telefonen som bare er til for underholdningen sin skyld, men å kuttet den ut helt? Jeg tror svaret mitt varierer ettersom når spørsmålet stilles. Akkurat nå vil jeg bare kaste telefonen langt til ***, og jeg har jo akkurat vaska klær så hvis jeg kvittet meg med vaskemaskinen ville det tatt en stund før jeg rakk og angre på det. Jeg må innrømme.. dette er faktisk det vanskeligste spørsmålet jeg har fått på en stund. Argumentene danser swing oppi hodet mitt. Pass? Klær kan jo vaskes i elva også da, som på gamlemåten. Jeg går for telefonen jeg.

Hvilke tre ting ville du tatt med deg til en øde øy? Hvorfor?
– Tricky tricky. Jeg ville tatt med meg følgende:
1. En kniv – så kanskje jeg kunne sløyd litt fisk hvis jeg noen gang fikk tak i det, og for første gang smake ekte kokosmelk.
2. Et lite badebasseng – Jepp, det stemmer. Du vet sånn opplåsbart basseng som tar en evighet og få varmet opp vannet i. Jeg kunne enkelt fylt den med sjøvann og padlet oppi der, og kanskje sovnet uten å være redd for å drukne. I tillegg slipper jeg alle de ekle greierne som finnes i havet (mest sannsynlig ikke like mye som jeg ser for meg), pluss at jeg kan tømme den og bruke den som seng når jeg skal sove. Nå følte jeg meg forresten utrolig smart.
3. En stor god bok – En jeg kunne lest om og om igjen. For eksempel Life of Pi. Eller nei, stryk den… jeg skal jo på en øde øy Jeez. 

Hva er dine beste tips til en tilnærmet perfekt helg?
– Hmm.. Jeg må si helt ærlig at jeg ikke har peiling. Jeg kunne sagt noe så klisjé-aktig som at jeg elsker å tulle meg inn i teppet, drikke kakao og se på tv-serier. Eller på den andre siden: danse med hæla i taket på lørdagen og synes synd på meg selv søndagen. Det varierer mye hva som skal til for at helgen min blir bra. En helg der jeg kanskje hadde både fri fra jobb, fri fra lekser, og samtidig hadde mye å gjøre. Jeg er en rastløs sjel, men samtidig liker jeg meg godt i eget selskap. De dagene hvor jeg kan stenge alt annet ute er gull verdt, men det er også de dagene jeg tilbringer med enten familie eller venner. En biltur hadde jeg heller ikke klaget på, for jeg trives godt jeg, i den tyske metallboksen med hjul.

6. Hvilken dessert er din favoritt?
– Hamana-hamana-hamana, sa du søtsaker sa du? Jeg spiser det meste som inneholder sukker, men favoritten er kanskje sjokoladekaken eller gulrotkaken på Lyspunktet i Ålesund. Men, brownies a la tante Gunns oppskrift er som å komme til himmelen. Det høres ut som jeg er et ordentlig sjokoladekakemonster, men jeg kan egentlig ikke fordra andre sjokoladekaker. Med andre ord: hvis jeg spiser opp et helt stykke av mesterverket ditt er du godkjent (med ekstra stjerne i boka). Åh! Pavlova er også nydelig godt. Man, jeg er ubeslutsom!

7. Hva slags bøker leser du (om du liker å lese bøker, da)?
– Jeg tror egentlig jeg leser det meste av bøker, men jeg har mine kriterier: Dersom boka ikke har begynt å bli spennende fra side 3 kan du bare glemme det, spesielt hvis jeg ikke klarer å hente frem noe poeng. Jeg er så utrolig glad i å lese og holder meg kanskje mest til kriminalromaner og ett eller annet innenfor psykologi. Det kan for eksempel være en god blanding av skrekk og handling med psykotiske mennesker. Det høres ganske sært ut, men jeg liker hvordan synspunkter spiller inn på en roman. Tenk deg at livet ditt skulle forklares utfra noen andres øyne. – Det hadde ikke vært i nærheten av din egen oppfatning, mest sannsynlig. Og, engelsk er best ingen protest!

8. Foretrekker du buss eller tog?
– Hadde jeg selv hatt tilgang til tog ville jeg brukt det mye oftere. Buss er så bråkete og man må hele tiden sitte å kjenne på hver eneste sving og nedbremsing. Med tanke på hvor dårlige veier vi har i Norge, hadde jeg soleklart gått for tog. Det går jo som på skinner (tåpelig). Jeg er ganske vant til å ta bussen så det er igrunn ikke noe problem, men som typen sa når vi reiste til Oslo: “Tog e så sytalaust..”

9. Hvis du kunne gjort om på noe du angrer på at du gjorde/ikke gjorde, hva ville det vært og hva hadde du gjort?
– Dersom jeg kunne gjort om på noe, hadde jeg garantert fortsatt med dansing. Å danse er noe av det gøyeste som finnes, og det får meg virkelig til å føle meg bra. Det hender noen ganger at jeg dekker til alle vinduer og danser til all mulig slags musikk som finnes på spotify-listene mine. Det å være med på sportsdansen og danse selskapsdans er noe av det jeg savner mest, og jeg drømmer ofte om å starte på igjen, selv om det kanskje hadde vært litt risky med tanke på glemte danseferdigheter.

10. Hvordan ser en vanlig dag ut hos deg/dere?
– Er det noe jeg forbinder med vanlig, så er det kjedelig. Kanskje fordi “vanlig” skjer så ofte? På en vanlig dag sitter jeg på bussen med musikk på ørene. Jeg tenker på menneskene rundt meg; Tror du jeg noen gang kommer til å ha en samtale med noen av dem? Jeg sovner etter hvert i meget merkelige stillinger som gjør at nakken ofte verker resten av dagen. Etter skoledagen prøver jeg å sove meg hjemover også, til tross for at fagbøkene i sekken skriker til meg: “Les meg nå, så slipper du senere.” Jeg kommer hjem, henger jakka på stolen og setter meg enten på rommet for å se serier, eller på kjøkkenet for å gjøre lekser. Setter jeg meg ned med leksene blir jeg som regel sittende ved kjøkkenbordet hele dagen, og ser jeg på serier skjer dette også vanligvis hele dagen.

Puh! Nå var det vel min tur å stille noen spørsmål til de neste som skal få Liebster Award. Jeg er jo som sagt nokså fersk her inne, men har likevel rukket å fått noen gode inntrykk fra velskrevne blogger. Her kommer i alle fall de som skal få tenke så hjernen knirker på de neste spørsmålene:

Ingrid Lund – Ingrid konverterte til Islam for noen år siden og skriver om sitt liv som norsk muslim. For Ingrid er det ikke mye som er tabu og hun skriver for å skape tanker rundt aktuelle emner og er samtidig flink til å variere med dagligdagse hendelser. Jenta skriver utrolig bra!

Vinterverket – Dette er en artig en folkens. Mammabloggeren skriver veldig interessant om alt fra brunostforbudet i Horten til merkeklærhysteri. Jeg synes det er så gøy å lese fordi jeg kan si meg enig i så mye som blir sagt. Og de beste man finner er vel de som deler samme holdninger og verdier som en selv?

Superpapsen – En ny vri. Det er veldig sjeldent at man finner fram til pappabloggere, men hvorfor er det sånn? Pappaen til Thelma og Ellie får meg til å tenke: Hvorfor finnes det ikke mange flere fedre der ute som blogger? Det er rett og slett koselig å se små barnegleder bli fremstilt på en sånn måte som denne fyren gjør. Bloggen er underholdende med barnas gulløyeblikk i fokus.

And so on.. Da var det på tide å offentliggjøre noen nye spørsmål til disse tre flinke skribentene. Håper de vil ta utfordringen, og gi prisen videre til 3 andre som ikke har fått den fra før. Kyssklappklem.

Hvis du skulle tilegne deg noe nytt å gjøre fast i én uke, hva ville det vært?

Hva heter den beste boken du har lest, noensinne?

Dersom du fikk et helt nytt rom og dekorere, som skulle være bare ditt, hvordan ville det sett ut ferdig?

Hvis du skulle ha forfattet livet ditt som det er nå, hva ville vært tittelen på boka?

Hva skulle du ønske du kunne, som du ikke kan?

Fortell om noe du ser fram til.

Hvis huset ditt er totalt kamuflert i rot og det ringer på døra, hva gjør du da?

Lykke til!
-Lise Dybvik

Dagens oppgave

IMG

 

Det ser ut som jeg endelig er back on track med døgnrytmen. Har hatt en morsom helg og er nå klar for en uke hvor det kreves mye av meg. Jeg har sittet en liten stund å fundert på hvordan invitasjonene skal se ut. Nå er det nemlig lillebrors tur til å konfirmere seg. Og, da passer jo det innmari bra at printeren er tom for blekk, noe som betyr at jeg må prioritere andre ting. Særemne står høyest på lista, men jeg vurderer å tenke på det etter at rommet er rydda. Det ser ikke ut her. Jeg drømte faktisk at alt var borte fra gulvet, treningsapparatene var ute av rommet, og klærne var plassert “fint” i en hau ved siden av senga. Det var ikke sånn det så ut når jeg våkna. En annen ting er at hodet mitt hele tiden sier jeg må trene, kroppen nekter. Kumbaya, gi meg motivasjon!

-Lise Dybvik