Et ønske om sommer

Lyset skinner gjennom en liten glippe i gardinene, treffer speilet med en syltynn stråle. Jeg tror jeg er våken. Istedenfor å ønske solen velkommen, stenger jeg den ute til jeg har våknet skikkelig. Jeg strekker meg. Ser hvor langt jeg kan nå. Puten lever ingen nåde nå som den blir skviset hardt i knyttede never. DER, var det på tide å reise seg opp. Ja, i vertfall i sittende stilling. Jeg ser rett i veggen og senker blikket til gulvet, hvor det tidligere var en liten opplyst flekk fra speilet. Jeg snur meg for å åpne gardinene, i håp om at solen bare har reist bak en liten sky. Selv om jeg egentlig er sikker på at solen ikke vil komme til synet igjen åpner jeg gardinene forsiktig og forventningsfullt til begge sider. Det var som forventet. Pissvær. Shortsen ligger fint brettet på stolen min. ‘Den har lagt der litt for lenge’, tenker jeg mens jeg tar tak og gjør klar til å ha den på. Gulvet er kaldt og gjør at huden begynner å nuppe. Samma. Det er juni, la meg få lov. Jeg tar også på meg tjukkeragger og en varm genser for å kompensere. Antydninger til en liten forkjølelse begynner å la seg merke i halsen samtidig som at nesen er kald. Da er det klart hva frokosten kommer til å bestå av. Te. Varm te med sitrongress og honning, beste fra paradis. Sunnmøringer; sommeren er forsinket.

-Lise Dybvik

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s