Sleep, eat, work – repeat

Jeg speeder opp, merker det blir senere på kvelden -eller tidligere på morgen. Fra sambandet hører jeg at det er bil på andre siden. Første tunnel, jeg girer ned, her er kattunger. Bonden møter meg i farta. Han står der med hjemmedyrkede jordbær, SVÆRE jordbær. “Disse er til deg”, sier han. “Pass på kattungene nå da”, han blunker meg videre. Etter gårdstunet setter jeg den i fjerde. Etter å ha kjørt forbi utlendingene som camper i en grøftekant, stopper jeg bilen ved siden av en gjengrodd busslomme? Jeg slår av blinkerne på taket så naturens kall får fred fra eventuelle turgåere (midt på natta??). Jeg løper tilbake til bilen, skrur på lysa og fortsetter der jeg slapp. Pjuh, fire minutter, det var akkurat. Der står en semi å venter på å få kjøre rundt tunnelen. Jeg nærmer meg, tar en solid sving i første. Jeg kjører relativt sakte nå, trykker på lyset så jeg ser hva jeg skriver. På skjemaet skriver jeg hvor jeg kjører fra og hva klokka er. Jeg skal skynde meg nå. Arbeiderne har pause så de sitter på utsiden av tunnelen og godter seg med salami-skive. Semi-traileren nærmer seg, på tide å reagere. Jeg legger permen til sides, girer opp i tredje, men neida. Der fløy penna bakover og bilen er satt i fri. Det blir et helsikes spetakkel med ganske heftig rusing før jeg får satt den i gir igjen. Bomgir! Er det mulig? Over sambandet hører jeg “Èn lastebil å tre små”. Det holder å svare med et enkelt ja. Nå skal alt gå som på skinner igjen. Veien har jeg blitt kjent med nå, men må likevel passe på å få med meg alle. Passe på at de kommer seg gjennom tunnelene der det bare akkurat er plass til en stor trailer. Jeg svinger av for å slippe forbi og etter noe klussing med girspaken har jeg greid å snu meg om for ny runde.

bilde (1)

Dette her er litt av hverdagen/natta nå fortiden. Det stemmer jeg har fått en jobb nummer to! Ikke fortvil, jeg står fremdeles på bokhandelen med et smil! Forresten.. minne meg på å aldri kjøpe KIA, det har jeg ikke tålmodighet til. Jeg har blitt trafikkdirigent har jeg, og denne uka kjører jeg rundt i ledebil i Vågstranda-Måndalen-området. Neste uke blir det nok mer Bok-Lise som tar over. Det er akkurat det her å balansere to jobber, og da spesielt når den ene som regel er på nattestid mens den andre er til faste timer om dagen. Men jeg velger å tro at det skal gå bra. Hva gjør vel ikke en bestemt sjel for å holde målet sitt om å egenfinansiere studiene?

Apropos studiene.. Det er tid å takke ja for studieplassen min nå, jeg holder på å makke med visum som begynner å haste, og jeg begynner nå så smått å pakke kofferten(e). Det kommer til å blir litt tynt fra meg fremover med tanke på at alt jeg gjør egentlig er å sove, spise og jobbe. Og også lese litt til jeg sovner om morgenen. Er nå halvveis i The Catcher in the Rye. Jeg forventer at dere har en bra sommer, og husk at det kommer noe godt ut av det meste.

Lise Dybvik

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s